Straffen over et udvalgt folk
1Hør hvad Herren siger til Israels folk: „Det var jer, jeg førte ud af Egypten. 2Af alle jordens folkeslag er det jer, jeg har udvalgt! Derfor må jeg straffe jer, når I gør oprør imod mig. 3Kan to mennesker slå følge uden først at have lavet en aftale? 4Brøler en løve i buskadset, før den har nedlagt sit bytte? Knurrer ungløven i sin hule uden at have fanget noget? 5Går en fugl i en fælde, hvis der ikke er lokkemad? Klapper en fælde i, hvis den ikke bliver udløst? 6Mon ikke folk bliver bange, når der blæses alarm i byen? Mon ikke jeg står bag, når en by bliver straffet med krig? 7Men jeg skrider ikke til handling, før jeg har åbenbaret mine planer for mine tjenere, profeterne. 8Når løven brøler, bliver mennesket bange. Når Herren taler, må profeten give det videre.
9Råb til filistrene i Ashdods fæstning og til egypterne i deres befæstede byer: Kom og sæt jer på bakketoppene rundt om Samaria. Se på al den vold og undertrykkelse, der foregår i Israel. 10Mit folk har glemt at handle ret. De fylder deres huse med ting, de har røvet. 11Derfor vil en fjende belejre landet, nedbryde byens mure og plyndre deres huse.
12Som når en hyrde kun redder et par skinneben eller et øre af sit får fra løvens gab, sådan vil kun få af Samarias indbyggere blive reddet, som man kan være heldig at redde et hjørne af sin seng eller et stykke af en divan.”3,12 Meningen af teksten er uklar.
13Herren, den Almægtige, siger: „Hør efter og advar Israels folk. 14Når jeg straffer mit folk for deres oprør, vil jeg ødelægge afgudsaltrene i Betel. Altrenes horn bliver hugget af og falder til jorden. 15Jeg ødelægger alle de store, pragtfulde huse, både vinterpalæer, sommerboliger og elfenbenspaladser.
Wɔfrɛ Nnansefo Tia Israel
1Muntie saa asɛm a Awurade aka atia mo yi, Israelfo, nea etia abusua a miyii wɔn fii Misraim no nyinaa:
2“Mo nko ara na mayi mo
wɔ mmusua a ɛwɔ asase so nyinaa mu;
enti mɛtwe mo aso
wɔ mo bɔne nyinaa ho.”
3Nnipa baanu betumi abɔ mu anantew,
wɔ bere a wɔnyɛɛ nokoro ana?
4Gyata bobɔ mu wɔ ɔdɔtɔ ase
wɔ bere a onhuu hanam biara ana?
Ɔbobɔ mu wɔ ne tu mu
wɔ bere a ɔnkyeree hanam biara ana?
5Anomaa bɛtɔ afiri mu wɔ fam
wɔ baabi a wonsum afiri ana?
Afiri huan konkɔn hɔ wɔ
bere a enyii aboa ana?
6Sɛ wɔhyɛn torobɛnto wɔ kuropɔn mu a
nnipa no ho mpopo ana?
Sɛ atoyerɛnkyɛm ba kuropɔn bi mu a
ɛnyɛ Awurade na ɔyɛe ana?
7Ampa ara, Otumfo Awurade nyɛ biribi
a ɔnna ne nhyehyɛe adi
nkyerɛ nʼAsomafo adiyifo no.
8Gyata no abobɔ mu,
hena na onnsuro?
Otumfo Awurade akasa,
hena na ɔrenhyɛ ho nkɔm?
9Mompae mu nka nkyerɛ Asdod aban
ne Misraim aban:
“Mommoaboa mo ho ano wɔ Samaria mmepɔw so;
hwɛ basabasayɛ a ɛwɔ no so
ne nhyɛso a ɛwɔ ne nkurɔfo mu.”
10“Wonnim sɛnea wɔyɛ nea eye,”
sɛnea Awurade se ni.
“Wɔde nneɛma a wɔafow ne nea wɔawia
sie wɔ wɔn aban mu.”
11Ɛno nti, sɛɛ na Otumfo Awurade se,
“Ɔtamfo bi betwiw afa mo asase no so;
Obebubu mo bammɔ agu,
na wɔafow mo aban.”
12Nea Awurade se ni:
“Sɛnea oguanhwɛfo gye
anan abien nnompe anaa aso sin pɛ
fi gyata anum no,
saa ara na wobegye Israelfo nkwa,
wɔn a wɔtete wɔn mpa ntwea so wɔ Samaria,
ne wɔn a wɔdeda nkongua pa mu wɔ Damasko no.”
13“Tie eyi, na di adanse tia Yakobfi,”
sɛnea Awurade, Asafo Awurade Nyankopɔn se ni.
14“Da a mɛtwe Israel aso wɔ ne nnebɔne ho no,
mɛsɛe afɔremuka a ɛwɔ Bet-El;
wobetwitwa afɔremuka no mmɛn
na abu ahwe fam.
15Medwiriw awɔwbere mu ofi
ne ahuhurubere mu ofi agu;
na afi a wɔde asonse adura ho no wɔbɛsɛe no
na afi akɛse no nso wobebubu agu,”
sɛnea Awurade se ni.