2. Samuelsbog 23 – BPH & NSP

Bibelen på hverdagsdansk

2. Samuelsbog 23:1-39

Davids sidste ord

1Det følgende er Davids sidste ord:

„Et budskab fra David, Isajs søn,

et budskab fra en, som Gud har gjort stor,

som Jakobs Gud har salvet til konge,

helten som Israel synger om.23,1 Eller: „elsket af Israels Stærke”. Oversættelsen er usikker.

2Herrens Ånd talte gennem mig,

hans ord lå på min tunge.

3Israels Gud talte,

Israels beskytter sagde til mig:

‚Den, der regerer retfærdigt,

den, der hersker i ærefrygt for Gud,

4stråler som morgenens lys,

skinner som solen fra en skyfri himmel,

som lysglimt i det våde græs,

der lokker urter frem af jorden.’

5Står min slægt ikke ret ind for Gud?

Har Gud ikke oprettet en evig pagt med mig?

En nøje beregnet og bevaret pagt.

Alt, hvad jeg har brug for til frelse,

mine behov og det, jeg længes efter,

dem får han til at spire frem.

6Men onde mennesker er som tjørne, der fejes bort,

ingen vil røre ved dem.

7Med en jernstang eller et spydskaft bliver de samlet i bunke;

bagefter brændes de op.”

Davids krigshelte

8Blandt Davids mægtige mænd var der tre store helte: Den største var takmonitten Josheb-Bashebet. Med sit spyd dræbte han engang 800 modstandere i ét slag.

9Den næste af de tre store var Elazar, en søn af ahohitten Dodo. Han var sammen med David, da de triumferede over filistrene i slaget ved Pas-Dammim. Den israelitiske hær flygtede, 10men Elazar holdt stand og huggede filistre ned, indtil hans hånd blev så stiv, at han ikke kunne slippe sværdskæftet. Den dag gav Herren ham en stor sejr, så da de andre mænd kom tilbage igen, var der ikke andet for dem at lave end at samle krigsbyttet.

11-12Den sidste af de tre store helte var Shamma, Ages søn af Harar-slægten. Engang, da filistrene angreb ham og hans mænd i en linsemark, flygtede alle mændene, men Shamma blev stående midt i marken og slog ene mand filistrene på flugt. Ved den lejlighed gav Gud ham en stor sejr.

13Foruden de tre store helte var der en større gruppe tapre krigere, som blev kaldt „De Tredive”. Engang i høsttiden kom tre af dem hen til David, som opholdt sig ved Adullams hule, mens filistrene havde slået lejr i Refaimdalen. 14David var i klippeborgen, mens en af filistrenes garnisoner havde besat Betlehem, som lå i nærheden. 15David var tørstig og sagde henkastet: „Det kunne være skønt med et krus vand fra brønden ved byporten hjemme i Betlehem!” 16Da sneg de tre mænd sig gennem filistrenes lejr, øste vand fra brønden ved byporten og bragte det til David. Men han kunne ikke få sig selv til at drikke det. I stedet hældte han det ud på jorden som et offer til Herren. 17„Gud forbyde, at jeg skulle drikke det!” udbrød han. „Det ville jo være som at drikke de tre mænds blod, der satte livet på spil for at hente det!” Derfor drak han det ikke. Det er blot ét eksempel på de tre heltes vovemod.

18-19Abishaj, Joabs bror, var anfører for „De Tredive”. Engang dræbte han 300 fjendtlige soldater med sit spyd. Det var på grund af sådanne heltegerninger, at „De Tredive” så op til ham som deres anfører, men han kom ikke på højde med de tre store helte.

20Benaja, Jojadas søn fra Kabtze’el, var en anden heltemodig kriger. Det var ham, der dræbte Ariels to sønner, kæmperne fra Moab. Det var også ham, der kravlede ned i en cisterne og dræbte en løve en dag, hvor det sneede. 21Ved en anden lejlighed gik han løs på en egyptisk kæmpe, der havde et enormt spyd. Benaja slog spyddet ud af hånden på ham med sin stok og dræbte ham med det. 22Det var den slags heltegerninger, som gjorde Benaja lige så berømt som de tre store helte, 23selv om han ikke regnedes blandt dem. Men „De Tredive” så op til ham, og David udnævnte ham til chef for sin livvagt.

24-39Her følger en liste over de heltemodige krigere, der blev kaldt „De Tredive”: Asael, Joabs bror; Elhanan, Dodos søn fra Betlehem; Shamma fra Harod; Elika fra Harod; Heletz fra Palti; Ira, Ikkesh’ søn fra Tekoa; Abiezer fra Anatot; Sibbekaj fra Husha; Zalmon fra Ahoa; Maharaj fra Netofa; Heled, Ba’anas søn fra Netofa; Ittaj, Ribajs søn fra Gibea i Benjamins land; Benaja fra Piraton; Hiddaj fra Ga’ash kløften; Abi-Albon fra Arba; Azmavet fra Bahurim; Eljahba fra Sha’albon; Jashens sønner; Jonatan, Shammas søn fra Harar; Ahiam, Sharars søn fra Harar; Elifelet, Ahasbajs søn fra Bet-Ma’aka; Eliam, Ahitofels søn fra Gilo; Hetzro fra Karmel; Pa’araj fra Arab; Jigal, Natans søn fra Zoba; Bani fra Gad; Zelek fra Ammon; Nahraj, Joabs våbendrager, fra Be’erot; Ira fra Jattir; Gareb fra Jattir; hittitten Urias. I alt 37 heltemodige mænd.

New Serbian Translation

2. Књига Самуилова 23:1-39

Давидове последње речи

1Ово су последње Давидове речи.

„Говори Давид, син Јесејев.

Говори човек постављен на високо место,

помазаник Бога Јаковљевог,

певач песама Израиљевих.

2Дух Господњи говори преко мене,

реч је његова на моме језику.

3Бог Израиљев проговори,

Стена Израиљева рече о мени:

’онај што праведно влада над људима,

онај што влада у страху Божијем,

4он је као светлост јутарња,

као сунце у јутру без облака,

што светлуца у трави после кише.’

5Није ли такав мој дом са Богом?

Јер са мном је вечни савез склопио,

уређен и чуван у свему.

Неће ли он дати да мој успех никне,

и да свака моја жеља процвета?

6А ништарије су попут трња што се баца,

јер га нико руком не дохвата.

7Дотиче се само гвожђем или дршком копља,

те се на месту потпуно спаљује.“

Давидови јунаци

8Ово су имена Давидових јунака: Јосев-Васевет, Тахкемонац, главар тројице. Он је једном приликом завитлао копљем и побио одједном осам стотина.

9За њим је био Елеазар, син Додов, сина Ахошова. Он је био један од тројице јунака који су с Давидом јуришали на Филистејце окупљене за битку. А Израиљци су се повукли. 10Тада се он дигао и тукао Филистејце док му се рука није уморила, па се тако укочена стегла око мача. Тог дана је Господ извојевао велику победу. Затим се народ вратио само да покупи плен.

11За њим је био Сама, син Агејев, Араранин. Филистејци се скупише у Лехији, где је била њива пуна сочива; а народ је побегао од Филистејаца. 12Али он стане усред поља, одбрани га и потуче Филистејце. Тако је Господ извојевао велику победу.

13У време жетве, водећа тројица међу тридесеторицом дођу к Давиду у одоламску пећину, док су Филистејци били утаборени у рефаимској долини. 14Тада је Давид био у тврђави, а у Витлејему је био филистејски војни табор. 15Давид жељно рече: „Е, кад би ме неко напојио водом из студенца што је код витлејемске капије!“ 16Тада се она три јунака пробију кроз филистејски табор, извуку воде из студенца што је код витлејемске капије, понесу је и донесу Давиду. Али Давид није хтео да је пије, него је излио пред Господом. 17Рече: „Не дај, Господе, да то учиним! Није ли то крв људи који су отишли не марећи за свој живот?“ Зато није хтео да пије.

То су учинила та тројица јунака.

18Ависај, Јоавов брат, син Серујин, је био водећи међу тројицом. Он је подигао копље против три стотине и побио их. Тако је себи стекао име међу тројицом. 19Пошто је био најславнији међу тридесеторицом, постао им је заповедник. Ипак, није достигао ону тројицу.

20И Венаја, син Јодајев, из Кавзеела. Он је био храбар ратник, који је учинио велика дела. Он је убио два сина Ариела, Моавца. А једног снежног дана је сишао у јаму и убио лава. 21Убио је и неког Египћанина, горостаса, који је имао копље у руци. Венаја је изашао пред њега са штапом, истргао копље из Египћанинове руке и убио га његовим копљем. 22Венаја, син Јодајев, је учинио ове ствари, па је тако стекао име међу тројицом јунака. 23Он је био најславнији међу тридесеторицом, али није достигао ону тројицу. Давид га је поставио за заповедника своје телесне страже.

24Међу тридесеторицом су били:

Јоавов брат Асаило,

Додов син Елханан из Витлејема,

25Шама Арођанин,

Елика Арођанин,

26Хелис Фалћанин,

Ира, син Икисов, Текујанин,

27Авиезер Анатоћанин,

Мевунеј Хусаћанин,

28Салмон Ахошанин,

Марај Нетофаћанин,

29Хелев, син Ванин, Нетофаћанин,

Итај, син Ривајев, из Гаваје Венијаминове,

30Венаја Пиратоњанин,

Идај из долине Гаса.

31Ави-Алвон Арваћанин,

Азмавет Варумљанин,

32Елијава Салвоњанин,

Јонатан, од синова Јасинових,

33Шама Араранин,

Ахијам, син Сахаров, Араранин,

34Елифелет, син Асвеја Махаћанина,

Елијам, син Ахитофела Гилоњанина,

35Есро Кармилац,

Фареј Арвијанин,

36Игал, син Натанов, из Сове,

Ванија из Гада,

37Селек Амонац,

Нареј Вироћанин, штитоноша Јоава, сина Серујиног,

38Ира Јетранин,

Гарив Јетранин,

39и Урија Хетит;

укупно тридесет седам.