Ang Pulong Sa Dios

Santiago 1

1Ako si Santiago nga alagad sa Dios ug ni Ginoong Jesu-Cristo. Nangumusta ako kaninyong tanan nga katawhan sa Dios[a] nga nagkatibulaag sa tibuok kalibotan.

Ang Pagtuo ug ang Kaalam

Mga kaigsoonan ko kang Cristo, pagmalipayon kamo kon moabot kaninyo ang nagkalain-lain nga mga pagsulay. Kay nasayod kamo nga ang mga pagsulay sa inyong pagtuo mamunga ug pagkamainantuson. Busa antosa ninyo ang tanan nga mga kalisdanan aron mahimo kamong matarong, hingpit, ug walay ikasaway diha kaninyo. Kon aduna kaninyoy kulang sa kaalam, mangayo siya sa Dios, ug ang Dios mohatag niini kaniya nga walay pagpugong-pugong ug pagpamuyboy. Apan kon mangayo kamo, kinahanglan mosalig kamo sa walay pagduhaduha nga ihatag niya ang inyong gipangayo. Kay kon magduhaduha kamo, sama kamo sa balod nga gihuyop ug gipalid sa hangin. 7-8 Ang maduhaduhaon walay kasigurohan sa iyang mga gihimo. Dili siya angay magdahom nga may madawat siya gikan sa Ginoo.

Ang Kabos ug ang Adunahan

Ang mga kaigsoonan diha kang Cristo nga kabos angay nga malipay sa pagpasidungog sa Dios kanila. 10 Ang mga adunahan angay usab nga malipay sa pagpaubos kanila sa Dios. Kay sama sa mga bulak sa sagbot, ang adunahan dili usab molungtad. 11 Sa naglagiting nga kainit sa adlaw malaya ang sagbot, unya malarag ang iyang bulak ug mawala ang iyang katahom. Sama usab niini ang adunahan, mamatay samtang nagkapuliki siya sa iyang buluhaton.

Ang Pagsulay ug Pagtintal

12 Bulahan ang tawo nga mobarog taliwala sa mga pagsulay, kay human niya madaog ang mga pagsulay, makadawat siya sa kinabuhi nga walay kataposan ingon nga ganti nga gisaad sa Dios alang sa mga nahigugma kaniya. 13 Kon may mga pagtintal nga moabot kanato, dili kita moingon nga gitintal kita sa Dios. Ang Dios dili matintal sa paghimo ug daotan, ug dili usab siya motintal kang bisan kinsa. 14 Matintal ang tawo kon dag-on siya sa daotan niyang tinguha. 15 Ug kon tumanon niya ang daotan niyang tinguha, ang sangpotanan niini mao ang pagpakasala; ug kon magpadayon siya sa pagpakasala, ang iyang padulngan mao ang kamatayon.

16 Busa mga minahal kong mga kaigsoonan, ayaw kamo palingla sa inyong kaugalingon. 17 Kay ang tanan nga maayo ug hingpit nga gasa naggikan man sa Dios. Siya mao ang naghimo sa tanan nga atua sa langit nga naghatag ug kahayag dinhi sa kalibotan. Ug bisan mausab ang ilang kahayag ug mabalhin ang ilang landong, ang Dios dili gayod mausab. 18 Sumala sa iyang kabubut-on, gihimo niya kita nga iyang mga anak pinaagi sa atong pag-ila sa kamatuoran, aron molabaw kita sa tanan niyang binuhat.

Ang Pagpaminaw ug Pagtuman

19 Mga minahal ko nga kaigsoonan, timan-i ninyo kini: kinahanglan andam kita sa pagpaminaw, dili magpataka ug sulti ug dili daling masuko. 20 Kay ang kasuko sa tawo dili gayod makatabang kaniya nga mahimong matarong atubangan sa Dios. 21 Busa biyai ninyo ang tanang mahugaw ug daotan nga binuhatan. Dawata ninyo nga may pagpaubos ang pulong sa Dios nga gitisok diha sa inyong mga kasingkasing, nga mao ang makaluwas kaninyo.

22 Dili kay maminaw lang kamo sa iyang mga pulong kondili tumana ninyo kini. Kon maminaw lang kamo, ug dili motuman gilimbongan ninyo ang inyong kaugalingon. 23 Si bisan kinsa nga maminaw apan dili motuman sa pulong sa Dios, sama sa tawo nga nanamin, 24 ug human motan-aw sa iyang hitsura, milakaw lang dayon ug nalimtan na dayon niya kon unsay iyang hitsura. 25 Apan ang magsusi pag-ayo sa hingpit nga Kasugoan nga maoy makahatag ug kagawasan sa mga tawo, ug dili kay maminaw lang ug unya malimot ra dayon, kondili magpadayon gayod sa pagtuman niini, panalanginan sa Dios sa iyang mga ginahimo.

26 Kon may nagahunahuna nga siya relihiyoso apan walay pagpugong sa iyang dila, ang iyang relihiyon walay pulos, ug gilimbongan lamang niya ang iyang kaugalingon. 27 Alang sa Dios nga Amahan, ang relihiyon nga putli ug walay ikasaway mao ang pagtabang sa mga ilo ug sa mga babayeng balo sa ilang mga kalisod, ug ang paglikay sa tanang kadaotan niini nga kalibotan.

Notas al pie

  1. Santiago 1:1 tanan nga katawhan sa Dios: Sa literal, sa 12 ka tribo.

En Levende Bok

Jakobs 1

Hilsen

1Hilsen fra Jakob, han som er tjener for Gud og Herren Jesus Kristus[a].

Til alle de jødiske troende som er spredd rundt om i mange land. Hilsen til dere alle!

Tro og utholdenhet

Vær glade, kjære søsken[b], når dere må gå gjennom ulike slags vanskeligheter og prøvelser. Dere vet at dersom dere holder fast ved troen på Herren Jesus midt i alle prøvelsene, da lærer dere å bli utholdende. Dersom dere fortsetter å holde ut, får dere til slutt en sterk og moden tro som gjør at dere kan møte hva som helst.

Dersom noen ikke forstår hvordan han skal klare dette, må han be til Gud. Gud skal da gi ham forstand. Gud er villig til å gi visdom til alle. Han blir ikke sint om vi spør om hjelp. Den som ber til Gud, må stole på at han svarer. Tvil ikke, for den som tviler på Gud, er som en løpsk bølge på havet som blir kastet hit og dit av vinden. Dersom du ikke stoler på Herren Gud, vil han heller ikke gi deg det du trenger. Den som tviler på Gud, vil aldri bestemme seg for om han skal be til ham eller ikke. Han blir usikker i alle sine beslutninger.

Den troende som ikke har noen høy status her i verden, skal være stolt over sin høye status hos Gud. 10-11 Den troende som er rik og har innflytelse her i verden, skal være stolt over at Gud har vist ham hvor lite dette er verdt. Den rike visner bort som en blomst på marken. Når solen går opp, svir den av gresset, og blomstene visner og mister skjønnheten.[c] På samme måten vil den rike dø midt i alt sitt stress og prangende luksus.

12 Lykkelig er det menneske som holder ut når det blir satt på prøve. Den som holder fast ved troen på Herren Jesus til tross for alle prøvelsene, vil få evig liv som seierskrans. Det har Gud lovet alle som elsker ham. 13 Dersom dere blir fristet til å gjøre det som er ondt, må dere huske på å ikke skylde på Gud. Gud blir aldri fristet til å gjøre det som er ondt, og selv vil han aldri friste noen. 14 Nei, når et menneske blir fristet til å gjøre det som er ondt, er det naturens onde begjær som lokker og drar. 15 Det onde begjæret er som et foster i oss som stadig vokser. Når det er ferdig utviklet, blir synden født. Synden vokser så i sin tur og føder død. 16 La dere ikke bedra, mine kjære søsken. 17 Gud gir oss bare gode gaver. Han har skapt alle himmelens lys og selv veksler han aldri mellom lys og mørke. Derfor gir han oss bare det som er fullkomment godt. 18 Han fødte oss til et nytt liv da vi tok imot det sanne budskapet om Jesus, helt i tråd med hans egen vilje. Vi ble høstet inn som de første troende blant alle generasjoner han har skapt.

Omsett budskapet til praktisk handling

19 Glem aldri, mine kjære søsken, at dere bør være snare til å lytte, men sene til å prate og sene til å bli sinte. 20 Et menneske som er sint, har vanskelig for å følge Guds vilje. 21 Gjør dere derfor fri fra umoralen og ondskapen som finnes hos dere. Vær glade og takknemlige over det budskapet som Gud har sådd i hjertene. Det har kraft i seg til å frelse dere for evig.

22 Husk på å omsette budskapet til praktisk handling. Dersom noen tror at det holder bare med å kjenne budskapet teoretisk, tar han skammelig feil. 23 Den som kjenner til budskapet, men ikke følger det i praksis, ligner en mann som får øye på sitt ansikt i et speil. 24 Han tar en rask titt og går etterpå bort og glemmer hvordan han så ut. 25 Den som speiler seg selv i frihetens lov, i det budskapet som gjør oss helt fri fra synden, og ikke glemmer det han fikk se, han vil bli lykkelig når han omsetter budskapet til praktisk handling.

26 Den som påstår å være troende, men ikke kan kontrollere tungen og ordene sine, bedrar seg selv. Troen hans kommer ikke til å frelse ham. 27 Den som derimot har en sann tro, viser omsorg mot foreldreløse barn, enker og andre som har det vanskelig. Han lar seg ikke påvirke av ondskapen i denne verden. En slik tro blir satt pris på av Gud, vår Far i himmelen. Han vil ikke sette fingeren på noe hos dem som har en slik tro.

Notas al pie

  1. 1:1 ”Kristus” betyr ”den salvede” på gresk. Blant Israels folk ble konger, prester og profeter salvet med olje før de begynte oppgaven sin. Gud hadde ved profetene lovet å sende en salvet konge som skulle herske over alle folk. Det hebraisk ordet ”Messias” betyr også ”den salvede”.
  2. 1:2 På gresk: brødre. Samme tolkning blir brukt gjennom hele brevet.
  3. 1:10-11 Se Salmenes bok 103:15-16 og Jesaja 40:6-8.