Ang Dios ug ang mga Taga-Israel
1Karon may isugilon pa ako kaninyo, ug tinuod kini kay anaa ako kang Cristo ug dili ako mamakak. Ang akong konsensya nga gigamhan sa Espiritu Santo nagapamatuod usab nga tinuod ang akong isugilon, 2nga hilabihan gayod ang kasubo ug kasakit sa akong kasing-kasing 3tungod sa akong mga katagilungsod ug kadugo. Kon mahimo pa lang unta palabihon ko nga ako ang tunglohon sa Dios ug ipahimulag kang Cristo aron lang nga maluwas sila sa silot. 4Daghan silag mga kaayohan nga nadawat isip mga Israelinhon. Giisip sila sa Dios nga iyang mga anak; gipakitaan sila sa Dios sa iyang masulaw nga presensya; naghimo ang Dios ug mga kasabotan ngadto kanila; gihatag kanila ang Kasugoan; gitudloan sila sa husto nga pagsimba kaniya; daghan ang iyang mga saad kanila; 5kaliwat sila sa mga pinili sa Dios niadtong unang panahon; ug sa ilang kaliwat naggikan si Cristo sa iyang pagkatawhanon, ang Dios nga makagagahom sa tanan ug dalaygon sa walay kataposan! Amen.
6Apan bisan dili tanan kanila ang nagpulos niining mga pribilihiyo, wala kini magkahulogan nga wala tumana sa Dios ang iyang saad, kay dili tanan nga kaliwat ni Israel9:6 Israel: laing ngalan ni Jacob. pinili sa Dios. 7Dili tanang mga kaliwat ni Abraham maisip nga iya gayod nga mga kaliwat. Kay nagaingon ang Dios kang Abraham nga ang mga anak lang ni Isaac ang ilhon nga iyang mga kaliwat.9:7 Tan-awa usab ang Gen. 21:12. 8Kini nagakahulogan nga dili tanang mga kaliwat ni Abraham maisip nga mga anak sa Dios, kondili ang gipanganak lang sumala sa gisaad kang Abraham. 9Kay mao kini ang saad sa Dios kang Abraham: “Mobalik ako dinhi sa sunod nga tuig ug si Sara manganak ug lalaki.”9:9 Tan-awa usab ang Gen. 18:10-14.
10Ug pinaagi sa duha ka anak sa atong katigulangan nga si Isaac ug ni Rebeka gipakita usab sa Dios nga dili tanang kaliwat ni Abraham maisip nga iya gayod nga mga kaliwat. 11-12Sa wala pa ipanganak ni Rebeka ang kaluha miingon ang Dios kaniya, “Ang magulang mag-alagad sa iyang manghod.”9:11-12 Tan-awa usab ang Gen. 25:23. Gisulti niya kini sa dihang wala pa makahimo ang kaluha ug maayo o daotan, kay gusto niyang itudlo nga kon magpili siya ug tawo, dili tungod sa ilang maayo nga mga binuhatan kondili sumala sa iyang kabubut-on. 13Ang Kasulatan nagaingon,
“Gihigugma ko si Jacob,
Apan wala ko higugmaa si Esau.”9:13 Tan-awa usab ang Mal. 1:2-3.
14Karon, unsa man ang atong ikasulti? Makaingon ba kita nga dili matarong ang Dios? Dili kana tinuod! 15Kay nagaingon ang Dios kang Moises, “Kaloy-an ko kadtong gusto ko nga kaloy-an.”9:15 Tan-awa usab ang Exo. 33:19. 16Busa ang pagpanalangin sa Dios dili tungod sa gusto o binuhatan sa tawo, kondili tungod lang gayod sa kalooy sa Dios. 17Kay diha sa Kasulatan nagaingon ang Dios ngadto sa Faraon,9:17 Faraon: Ang buot ipasabot sa pulong nga Faraon, hari sa Ehipto. “Gibuhat ko ikaw nga hari, aron pinaagi sa akong himuon batok kanimo, ikapakita ko ang akong gahom, ug ang akong ngalan maila sa tanang mga tawo sa tibuok kalibotan.”9:17 Tan-awa usab ang Exo. 9:16. 18Busa gikaloy-an sa Dios ang buot niyang kaloy-an, ug gipagahi niya ang ulo sa mga tawo nga buot niya nga pagahion.
Ang Kasuko ug Kalooy sa Dios
19Karon, basin kon adunay moingon kanako, “Kon mao kana, ngano bang pakasad-on man sa Dios ang tawo? Ug kinsa ba ang makabatok sa kabubut-on sa Dios?” 20Apan kinsa ka ba nga molalis sa Dios? Kita mga binuhat lang sa Dios, busa dili kita makareklamo kaniya kon nganong gihimo niya kita nga sama niini. 21Sama ba sa tigbuhat ug kolon. Magbuot siya kon unsa ang iyang buhaton sa lapok nga iyang ginakuptan. Kon buot niya, mahimo niya ang duha ka matang sa kolon pinaagi niadtong lapok: ang usa alang sa pinasahi nga mga okasyon ug ang usa alang sa pang-ordinaryo.
22Ingon niana ang gibuhat sa Dios. Buot niyang ipakita ang iyang gahom ug ang iyang kasuko sa mga tawo nga angayan nang silotan. Apan magbuot siya kon magpailob una siya niining mga tawhana nga iya unyang laglagon. 23Gibuhat niya kini aron nga ang iyang hilabihang kaayo ikapakita niya sa mga tawo nga iyang gikaloy-an, nga giandam na niyang daan aron pasidunggan. 24Ug kita mao ang iyang mga tinawag, dili lang gikan sa mga Judio kondili gikan usab sa mga dili Judio. 25Mao kini ang giingon sa Dios sa libro ni Hosea:
“Ang dili akong katawhan,
tawgon ko nga ‘akong katawhan.’
Ug sila nga wala ko higugmaa kaniadto,
higugmaon ko na.9:25 Tan-awa usab ang Hosea 2:23.
26Ug ang mga tawo nga kanhi giingnan ko, ‘Kamo dili akong katawhan,’
tawgon nga ‘mga anak sa buhi nga Dios.’ ”9:26 Tan-awa usab ang Hosea 1:10.
27Mao usab kini ang giingon ni Isaias mahitungod sa mga Israelinhon, “Bisan sama sa balas sa baybayon ang kadaghanon sa kaliwat ni Israel, gamay ra kanila ang maluwas. 28Kay sa labing madali silotan sa Dios ang mga tawo sa kalibotan ug kini mahitabo gayod.”9:28 Tan-awa usab ang Isa. 10:22-23. 29Nagaingon usab si Isaias:
“Kon kita nga mga Israelinhon wala kaloy-i sa Dios nga Makagagahom,
wala gayoy mahibilin kanato,
kondili nangawala na unta kita sama sa mga tawo sa Sodoma ug Gomora.”9:29 Tan-awa usab ang Isa. 1:9.
Ang Israel ug ang Maayong Balita
30Ang buot kong ipasabot mao kini: ang mga dili Judio nga wala magtinguha nga pakamatarungon mao ang gipakamatarong sa Dios tungod kay nagtuo sila. 31Apan ang mga Judio nga nagtinguha sa pagtuman sa Kasugoan aron pakamatarungon sila sa Dios wala makaangkon niini. 32Ngano man? Kay imbis nga motuo ang mga Judio kang Jesu-Cristo, nagsalig hinuon sila sa ilang maayong mga binuhatan. Napandol sila sa “bato nga kapandolan.” 33Sama sa giingon sa Dios sa Kasulatan:
“Nagbutang ako sa Zion ug bato nga kapandolan sa mga tawo.
Kadtong bato makapadam-ag kanila.
Apan ang mga tawo nga motuo niadto nga bato dili gayod maulawan.”9:33 Tan-awa usab ang Isa. 8:14; 28:16.
Guds løfte til Israels folk
1Det jeg nå vil si, understreker jeg sannheten av. Jeg lyver ikke, etter som jeg har fellesskap med Kristus. Nei, både min egen samvittighet og Guds Hellige Ånd forsikrer at sannheten er denne: 2Mitt hjerte er fylt av sorg og vedvarende angst. 3Jeg føler slik når jeg tenker på mitt eget folk, mine jødiske brødre og søstrer. Ja, jeg skulle heller ønske at jeg selv gikk evig fortapt og ble skilt fra Kristus, om det bare kunne frelse de andre. 4Folket mitt er israelitter9:4 Israelitter er et annet navn på jødene. Israelitt betyr etterkommere til Israel. Han hadde en sønn som het Juda, og som har gitt navn til jødene., og Gud så seg ut at de skulle være barna hans og få del i herligheten. Han inngikk en pakt med jødene og ga dem Moseloven.9:4 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok. Videre lærte han dem å tilbe på den rette måten og ga løftene om frelse. 5De er etterkommere av forfedrene våre, Abraham, Isak og Jakob9:5 Jakob ble kalt også Israel. Se Første Mosebok 32:27-28.. Kristus selv tilhørte som menneske dette folket. Kristus er Gud over alle ting og verd å bli hyllet for evig. Ja, dette er sant!9:5 I grunnteksten: Amen!
6Har da Gud mislyktes med å innfri løftet sitt til israelittene? Nei, slett ikke. Løftet om å bli Guds eget folk gjelder nemlig dem som er sanne israelitter, ikke dem som i fysisk betydning er Israels9:6 Jakob ble kalt også Israel. Se Første Mosebok 32:27-28. etterkommere. 7På samme måten er ikke alle som i fysisk betydning er Abrahams etterkommere, blitt de barna som Gud lovet Abraham. Gud sier i Skriften9:7 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.: ”Det er etterkommerne av Isak som skal bli regnet for det folket jeg lovet deg,”9:7 Se Første Mosebok 21:12. 8Dette til tross for at Abraham hadde flere barn. Det er med andre ord ikke de barna som blir født etter naturens fysiske lover, som får være Guds eget folk, men bare de som er født som et resultat av Guds løfte. 9Isak ble jo til som et resultat av løftet som Gud ga: ”Neste år på samme tid kommer jeg tilbake igjen, og da skal Sara ha en sønn.”9:9 Se Første Mosebok 18:10,14.
10Det samme skjedde også med vår stamfar Isak sine to tvillinggutter, som hans kone Rebekka fikk. 11-13Før de ble født, ja, før de hadde gjort godt eller ondt, sa Gud til Rebekka: ”Den eldste gutten skal tjene den yngste.”9:11-13 Se Første Mosebok 25:23. Gud sier også i Skriften: ”Jeg elsket Jakob,9:11-13 Jakob ble kalt også Israel. Se Første Mosebok 32:27-28. men forkastet Esau.”9:11-13 Se Malaki 1:2-3. Dette viser at Gud har sin egen plan for å velge ut mennesker. Han velger ikke ut på grunn av deres gode gjerninger, men gjennom å innby for å tilhøre ham.
14Hva betyr dette? Er Gud urettferdig? Nei, naturligvis ikke! 15Gud sa til Moses:
”Jeg viser nåde mot den jeg vil,
og jeg viser medfølelse mot den jeg vil.”9:15 Se Andre Mosebok 33:19.
16Dersom Gud altså er god mot noen, er det ikke fordi den personen ville det eller gjorde noe helt spesielt. Nei, Gud bestemte seg bare for å vise denne personen medfølelse. Derfor kan vi heller ikke anklage Gud for å ha behandlet oss urettferdig.
17Det står for eksempel i Skriften at Gud sa til farao: ”Jeg har latt deg bli konge for at jeg skal kunne vise min makt gjennom det jeg gjør med deg, og for at alle folk skal høre om meg.”9:17 Se Andre Mosebok 9:16. 18Gud er altså god mot hvem han vil, og han gjør hjertet hardt hos den han måtte ønske.9:18 I følge Andre Mosebok var det Gud som gjorde faraos hjerte hardt, slik at han kunne sende plagene over Egypt.
Gud er fri til å velge sitt folk
19Nå vil kanskje noen si: Hvorfor anklager Gud oss når vi gjør galt? Det er jo hans vilje som styrer oss mennesker.
20Si meg, hvem tror du at du er? Forsøker du å kritisere Gud? Det som er skapt, kan vel ikke si til han som har skapt det: ”Hvorfor gjorde du meg slik som jeg er?” 21Når en pottemaker finner fram sin leire, har han ikke da rett til å forme en vakker krukke som er til pynt, og en annen gjenstand som dere kan bruke til å kaste søppel i av den samme leirklumpen? 22På samme måten har Gud rett til å gjøre det han vil med oss mennesker. Han vil vise sitt sinne og sin makt på onde mennesker ved til å la dem gå evig fortapt. Han har også rett til å ha tålmodighet med dem til tiden er ute. 23Samtidig har han rett til å gi av sin herlige rikdom til dem han i forveien hadde bestemt skulle få del i alt godt, og motta medfølelsen fra han. 24De som får nyte godt av hans rikdom, er vi som har takket ja til innbydelsen om å tilhøre ham, både blant jøder og andre folk.
25Gud uttaler seg om de folkene som ikke er jøder, når han sier ved profeten Hosea:
”De som ikke var mitt folk, skal jeg nå kalle for mitt folk,
og de som jeg før ikke elsket, de skal jeg nå elske.”9:25 Se Hosea 2:23.
26Og:
”På det stedet der jeg sa til dem:
’Dere er ikke mitt folk’,
der skal de nå bli kalt ’barna til den Gud som lever’.”9:26 Se Hosea 1:10.
27Gjennom profeten Jesaja roper Gud ut til Israels folk:
”Selv om israelittene teller like mange som sandkornene på havets strand,
så skal bare en brøkdel av dem bli frelst.
28Herren skal dømme alle mennesker,
raskt og en gang for alle.”9:28 Se Jesaja 10:22-23.
29Jesaja sier også på et annet sted:
”Dersom Herren Gud,
han som har all makt,
ikke hadde reddet noen fra vårt folk,
da hadde vi blitt tilintetgjort akkurat som Sodoma og Gomorra.”9:29 Se Jesaja 1:9.
Israels folk nekter å tro
30Hva skal vi da si til dette? Jo, at mennesker fra andre folk som ikke en gang forsøkte å bli skyldfri innfor Gud, nå har blitt skyldfri innfor ham ved å tro på Jesus Kristus. 31Men Israels folk, som forsøkte å bli skyldfri innfor Gud ved å være lydige mot hele Moseloven, de ble mislykket i sine anstrengelser. 32Hvorfor? Jo, fordi de forsøkte å bli skyldfrie gjennom sine gode gjerninger, og ikke ved å stole på Gud. De har snublet mot den anstøtssteinen, 33som Gud omtaler i Skriften9:33 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. når han sier:
”Lytt! Jeg legger i Jerusalem9:33 I grunnteksten: i Sion. Jerusalem er bygget på fjellet Sion. en stein som de snubler mot,
en stein som de faller over.
Men den som tror på ham skal ikke bli skuffet.”9:33 Se Jesaja 8:14 og 28:16.
