Roma 2 – APSD-CEB & LB

Ang Pulong Sa Dios

Roma 2:1-29

Ang Paghukom sa Dios

1Unya, makaingon ka nga angay silang silotan sa Dios kay hilabihan kadaotan ang ilang gibuhat. Apan ikaw nga nagaingon niana nagahukom usab sa imong kaugalingon, kay gipakadaotan mo sila apan mao usab ang imong gibuhat. 2Nasayran nato nga matarong ang paghukom sa Dios sa mga tawo nga naghimo ug daotan. 3-4Apan kinsa ka ba nga mohukom sa uban tungod sa ilang binuhatan nga mao man usab ang imong gibuhat? Tingali naghuna-huna ka nga tungod kay ang Dios maayo, mainantuson, ug mapailubon, makalikay ka sa iyang paghukom. Wala ka ba masayod nga ang kaayo sa Dios nagahatag ug kahigayonan nga maghinulsol ka? 5Apan tungod kay gahi kag ulo ug dili ka maghinulsol, gidugangan mo ang imong silot sa pag-abot sa adlaw nga ang Dios maghukom. Nianang adlawa makita sa tanan nga matarong ang iyang paghukom. 6Kay ang Dios magbalos sa tagsa-tagsa sumala sa iyang mga binuhatan.2:6 Tan-awa usab ang Salmo 62:12; Pan. 24:12. 7Adunay mga tawo nga nagapadayon sa pagbuhat ug maayo tungod kay gitinguha nila nga daygon sila sa Dios, pasidunggan, ug hatagan ug kinabuhi nga walay kamatayon. Kana nga mga tawo hatagan gayod ug kinabuhi nga walay kataposan. 8Apan may mga tawo usab nga kaugalingon lang nila ang ilang gihunahuna ug nagasalikway sa kamatuoran ug nagasunod sa daotan. Matagamtaman niining mga tawhana ang kapungot ug kasuko sa Dios. 9Kay ang tanang mga tawo nga nagabuhat ug daotan mag-antos gayod, una ang mga Judio ug sunod ang mga dili Judio. 10Apan ang mga tawo nga nagabuhat ug maayo, daygon ug pasidunggan sa Dios, ug mamaayo ang ilang kahimtang, una ang mga Judio ug sunod ang mga dili Judio. 11Kay ang Dios walay pinalabi.

12Ang mga tawo nga nagabuhat ug sala malaglag, bisan wala sila masayod mahitungod sa Kasugoan ni Moises. Ang mga tawo nga nakahibalo sa Kasugoan ni Moises apan nagapadayon sa pagbuhat ug sala, hukman usab sa Dios, apan ang Kasugoan gayod ang iyang basihan sa paghukom kanila. 13Kay ang gipakamatarong sa Dios mao ang nagatuman sa Kasugoan ug dili ang nagapaminaw lamang. 14Ang mga dili Judio wala masayod sa Kasugoan ni Moises. Apan kon gibuhat nila ang nahisulat diha sa Kasugoan, nagapamatuod lang nga bisan wala sila masayod sa Kasugoan, nasayran nila kon unsa ang husto nga buhaton. 15Ang ilang gibuhat nga maayo nagapakita nga ang gitudlo sa Kasugoan anaa sa ilang kasing-kasing. Kay ang ilang konsensya apil ang ilang mga panaghisgotay nagapamatuod kon husto o dili ang ilang gibuhat. 16Ug sumala sa Maayong Balita nga akong gitudlo, kana ipahinumdom kanila ni Jesu-Cristo sa adlaw nga siya pahukmon sa Dios sa tanang mga tawo. Hukman niya ang tanang mga tinago diha sa ilang kinabuhi.

Ang mga Judio ug ang Kasugoan

17Kamo nga nagaingon nga kamo mga Judio, nagasalig kamo sa Kasugoan ug nagapasigarbo pa nga haduol kamo sa Dios. 18Nasayran ninyo kon unsa ang kabubut-on sa Dios ug kon unsa ang labing maayo nga buhaton, tungod kay natun-an ninyo kini diha sa Kasugoan. 19Nagasalig kamo nga makatudlo kamo sa mga buta sa kamatuoran ug makahatag ug kahayag ngadto sa mga nangitngitan ang hunahuna. 20Nagasalig usab kamo nga magtutudlo kamo sa mga tawo nga luya ug salabotan ug sa mga tawo nga bata pa sa kahibalo mahitungod sa Dios. Mao kana ang inyong hunahuna tungod kay nagdahom kamo nga nasayran ninyo ang hingpit nga kaalam ug kamatuoran pinaagi sa Kasugoan. 21Nagatudlo kamo sa uban, apan wala ninyo tudloi ang inyong kaugalingon. Nagatudlo kamo nga dili mangawat, apan nangawat kamo. 22Nagatudlo kamo nga dili manapaw, apan maoy inyong gibuhat. Nalaw-ayan gayod kamo sa mga rebulto nga ginasimba sa mga dili Judio, apan nangawat kamo diha sa ilang mga simbahan. 23Nagapasigarbo kamo nga anaa kaninyo ang Kasugoan sa Dios, apan ginapakaulawan ninyo ang Dios tungod sa inyong paglapas sa Kasugoan. 24Ang Kasulatan nagaingon, “Tungod kaninyo nga mga Judio, gipasipalahan sa mga dili Judio ang Dios.”2:24 Tan-awa usab ang Isa. 52:5.

25Nagasalig kamo nga kamo pinili sa Dios tungod sa inyong pagkatinuli. Ang pagkatinuli may kapuslanan lang kon tumanon ninyo ang Kasugoan. Apan kon wala ninyo kini tumana sama lang kamo sa mga dili Judio nga dili tinuli. 26Ug mao usab sa mga dili tinuli: kon sila nagatuman sa Kasugoan, giila usab sila sa Dios nga mga tinuli. 27Busa kamong mga Judio ipakadaotan sa mga dili Judio tungod kay ginalapas ninyo ang Kasugoan, bisan anaa kaninyo kining sinulat nga Kasugoan ug bisan tinuli kamo. Sila nagatuman sa Kasugoan bisag dili sila tinuli. 28Hinuon kinsa ba gayod ang tinuod nga Judio ug tinuod nga tinuli? Dili ang tawo kansang mga ginikanan Judio ug kansang pagkatinuli lawasnon lang. 29Ang tinuod nga Judio mao ang tawo nga nagabag-o sa iyang kinabuhi pinaagi sa tabang sa Espiritu Santo ug dili tungod kay natuli siya sumala sa Kasugoan. Ang tawo nga sama niana gidayeg sa Dios bisan wala siya dayga sa mga tawo.

En Levende Bok

Romerne 2:1-29

Guds dom over synden

1Selv om Gud en dag vil straffe menneskene, har du ingen rett til å dømme andre, hvem du enn er. Om du dømmer en annen for det han gjør, da dømmer du jo samtidig deg selv, etter som du handler på samme måten som han. Det finnes ingen unnskyldning for deg som dømmer! 2Vi vet at Gud har rett når han dømmer dem som lever på denne måten. 3Men du som dømmer dine medmennesker, du tror vel ikke at Gud bare skal dømme de andre, og ha overbærenhet med deg når du handler på samme måten? 4Du skal ikke undervurdere Gud, når han på grunn av sin godhet og sin tålmodighet ikke straffer deg! Innser du ikke at han ved sin godhet vil få deg til å vende om til ham?

5Dersom du gjenstridig nekter å vende om til Gud, da gjør du din straff verre på dommens dag, for på den dagen skal det vise seg at Gud dømmer alle rettferdig. 6Da skal hver og en få lønn etter sine gjerninger. 7Gud skal gi evig liv til dem som uten å bli trette fortsetter å gjøre det gode og søker herlighet, ære og udødelighet sammen med Gud. 8Men han skal i sitt sinne straffe dem som bare tenker på seg selv, og som i stedet for å gjøre det som er rett, lever i ondskap. 9Nød og angst skal ramme hvert mennesker som gjør det onde. Dette gjelder jødene, som først fikk høre Guds budskap, men også alle andre folk. 10På samme måten skal herlighet, ære og fred bli gitt til hver og en som gjør det gode. Det skal bli gitt til jødene, som først fikk høre Guds budskap, men også til alle andre folk. 11Gud behandler alle likt.

12Gud skal straffe alle folk for syndene deres, også om de ikke kjenner til Moseloven2:12 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok. som Gud ga til jødene. Men han skal også straffe jødene for syndene deres, etter som de har fått loven. 13Det rekker nemlig ikke å bare kjenne teoretisk til loven for å bli skyldfri innfor Gud. Vi må også følge den. 14Bare jødene har fått Guds lov skriftlig. Men når andre folk, uten å kjenne til loven, likevel lyder det som står i den, da forstår vi at de vet forskjell på godt og ondt. 15De viser ved handlingene sine at loven er skrevet i hjertene deres. Deres samvittighet reagerer alt etter om de handler rett eller galt. 16At det er slik, vil vise seg den dagen da Jesus Kristus på Guds befaling skal dømme oss alle etter våre innerste tanker og motiv. Dette er det budskapet jeg har fått fra Gud.

Jødene og Moseloven

17Dere som er jøder, stoler på den loven dere har fått fra Gud. Dere er stolte over det spesielle forholdet dere har til ham. 18Dere sier at dere kjenner Guds vilje og vet hvordan alle bør handle, etter som dere har fått lære dere det som står i Moseloven. 19Dere sier at dere kan peke ut Guds vei for de blinde og være et lys for dem som lever i åndelig mørke. 20Dere vil veilede uforstandige og undervise de umodne. Deres tro på loven har gitt dere den fullkomne kunnskapen om det som er rett og galt. 21Ja, dere underviser andre, men ikke dere selv! Dere sier til andre at de ikke skal stjele, men dere er selv tyver. 22Dere sier at det er galt å være utro i ekteskapet, men dere er selv utro. Dere sier at de ikke skal tilbe avguder, men dere plyndrer avgudstemplene for å tjene penger.

23Dere er stolte over å ha Moseloven, men bringer skam over Gud ved å bryte den. 24Det står i Skriften2:24 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.: ”Andre folk håner Gud på grunn av dere.”2:24 Se Jesaja 52:5.

25Dere jøder som tror dere holder paktene med Gud ved å omskjære2:25 Omskjærelse, det vil si å skjære bort forhuden på mannens penis og var en måte å inngå pakter på som ble praktisert av mange folk. Men jødene inngikk pakter med Gud selv. Med denne handling la de en frivillig forbannelse over seg selv, med konsekvensen: ”Om jeg bryter pakten, har Gud rett å skjære bort meg og mine avkom på samme måten.” Se Første Mosebok 17:9-14. sønnene deres, dere har bare nytte av denne seremonien dersom dere samtidig lyder hele Moseloven. Dersom dere ikke gjør det, da er dere ikke noe bedre enn andre folk, som ikke omskjærer sønnene sine. 26Om noen fra et annet folk lyder loven, skulle ikke da den personen få det privilegiet å tilhøre Guds eget folk? 27Jo, og på dommens dag skal de som ikke er omskåret rent fysisk, men likevel følger loven, anklage dere jøder, dere som omskjærer sønnene deres og har fått loven, men ikke følger den.

28Alle som kaller seg jøder, tilhører altså ikke Guds eget folk. Det har ikke noe med den fysiske omskjærelsen å gjøre. 29Nei, den som vil tilhøre Guds eget folk, må ha et rett forhold til Gud. Det virkelige tegnet på dem som tilhører Guds folk, altså den virkelige omskjærelsen, er ikke det bokstavelige, fysiske inngrepet som Moseloven beskriver, men det handler om at Guds Ånd får forvandle hjertet. Og den som har gjennomgått en slik forvandling, blir æret av Gud, ikke av mennesker.