Ang Pulong Sa Dios

Mateo 12:1-50

Ang Pangutana bahin sa Adlaw nga Igpapahulay

(Mar. 2:23-28; Luc. 6:1-5)

1Usa niadto ka panahon sa Adlaw nga Igpapahulay, nakaagi sila si Jesus sa kaumahan sa trigo. Gigutom kaayo ang iyang mga tinun-an, busa nangutlo12:1 nangutlo: Sa uban nga Binisaya, namutol. sila ug mga uhay sa trigo ug nangaon. 2Pagkakita niadto sa mga Pariseo miingon sila kang Jesus, “Tan-awa ang gihimo sa imong mga tinun-an! Adlaw nga Igpapahulay karon ug supak sa Kasugoan ang ilang gihimo.”

3Gitubag sila ni Jesus, “Wala ba ninyo mabasa sa Kasulatan ang gihimo ni David sa dihang siya ug ang iyang mga kauban gipanggutom? 4Misulod siya sa balay sa Dios ug gikaon niya ug sa iyang mga kauban ang pan nga gihalad ngadto sa Dios. Wala sila makasala bisan supak sa Kasugoan nga mokaon niadto ang mga tawo gawas lang sa mga pari. 5Ug wala ba usab ninyo mabasa sa mga sinulat ni Moises nga ang mga pari sa templo nagasupak sa Kasugoan matag Adlaw nga Igpapahulay tungod kay wala silay pahulay? Apan wala sila makasala. 6Ang tinuod ania dinhi ang mas mahinungdanon pa kaysa templo. 7-8Kay ako nga Anak sa Tawo may gahom sa pag-ingon kon unsa ang husto nga buhaton sa Adlaw nga Igpapahulay. Kon nasabtan ninyo kining gi-ingon sa Dios sa Kasulatan, ‘Wala ko kahimut-i ang inyong mga halad, kondili gusto ko nga magmaluloy-on kamo sa inyong isigka-tawo,’12:7-8 Tan-awa usab ang Hosea 6:6. wala unta ninyo pakasad-a ang mga tawo nga walay sala.”

Ang Tawo nga Singkaw ug Kamot

(Mar. 3:1-6; Luc. 6:6-11)

9Human niadto, mibiya si Jesus didto ug miadto sa usa sa mga sinagoga sa mga Judio. 10May tawo didto nga singkaw ug kamot. Ug may mga Pariseo usab didto nga naniid ug nangitag pamaagi aron ikasumbong nila si Jesus. Busa nangutana sila kang Jesus, “Gitugot ba diay ang pag-ayo sa masakiton sa Adlaw nga Igpapahulay?” 11Mitubag si Jesus kanila, “Pananglit, may karnero kamo nga nahulog sa bangag sa Adlaw nga Igpapahulay. Unsa man, pasagdan lang ba ninyo tungod kay Adlaw nga Igpapahulay? Dili gayod! 12Apan ang tawo mas bililhon pa kaysa karnero. Busa dili kita makasupak sa Kasugoan kon motabang kita sa atong isigka-tawo bisan kon Adlaw nga Igpapahulay.” 13Ug miingon si Jesus sa tawo nga singkaw ug kamot, “Ituy-od ang imong kamot.” Gituy-od niya ug naayo kini, ug nahisama na sa pikas niyang kamot. 14Unya nanggawas ang mga Pariseo ug nagplano sila kon unsaon nila pagpatay si Jesus.

Ang Pinili nga Alagad sa Dios

15Sa dihang nahibaloan ni Jesus ang plano sa mga Pariseo, mibiya siya niadto nga dapit. Daghan ang nagsunod kaniya ug giayo niya ang tanang mga masakiton. 16Gipasidan-an niya sila nga dili mosulti ngadto sa uban bahin kaniya. 17Katumanan kini sa giingon sa Dios pinaagi kang Propeta Isaias:

18“Mao kini ang akong gipili nga alagad.

Gimahal ko siya ug nalipay gayod ako kaniya.

Gamhan ko siya pinaagi sa akong Espiritu.

Ug sultihan niya ang mga tawo sa tanan nga nasod bahin sa katarong.

19Dili siya makiglalis sa mga tawo,

o mosinggit,

ni madungog diha sa kadalanan ang iyang tingog.

20Dili niya pasagdan ang mga luya sa pagtuo,

kay tabangan niya ang tanan bisan ang gamay ra gayod ug pagtuo.

Dili siya moundang hangtod matuman ang mga sugo sa Dios.

21Ug ang katawhan sa tanan nga nasod mosalig kaniya.”12:21 Tan-awa usab ang Isa. 42:1-4.

Si Jesus ug si Satanas

(Mar. 3:20-30; Luc. 11:14-23)

22Unya may gidala kang Jesus nga usa ka tawo nga nabuta ug naamang tungod kay gigamhan siya sa daotang espiritu. Giayo ni Jesus ang tawo ug diha-diha nakasulti na kini ug nakakita. 23Natingala ang tanan, ug miingon sila, “Siya kaha ang kaliwat ni Haring David nga makapanunod sa iyang gingharian?” 24Sa pagkadungog sa mga Pariseo miingon sila, “Kanang tawhana nanghingilin sa mga daotang espiritu tungod kay gihatagan siya ug gahom ni Satanas12:24 Satanas: sa Griego, Beelzebul. nga mao ang pangulo sa mga daotang espiritu.” 25Nahibalo si Jesus sa ilang mga hunahuna, busa miingon siya kanila, “Kon ang mga lumulupyo sa usa ka gingharian magkabahin-bahin, kana nga gingharian mabungkag. Mao usab ang mahitabo sa bisan unsa nga lungsod o panimalay kon ang mga nagapuyo magkabahin-bahin. 26Busa kon pinaagi sa gahom ni Satanas nanghingilin ako sa iyang mga sakop, ginabungkag lang niya ang iyang kaugalingon nga gingharian. 27Ug kon ang gahom ni Satanas ang akong gigamit sa paghingilin sa mga daotang espiritu, kinsa man ang nagahatag ug gahom sa inyong mga tinun-an nga nagahingilin usab sa mga daotang espiritu? Ang inyong mga tinun-an mismo usa ka pamatuod nga sayop gayod kamo. 28Karon, tungod kay nagahingilin ako sa mga daotang espiritu pinaagi sa Espiritu sa Dios, nagapaila kini nga ang paghari sa Dios miabot na kaninyo.

29“Ang tinuod, walay tawo nga makasulod sa balay sa kusgan nga tawo aron pagkuha sa iyang mga kabtangan kon dili una niya gapuson kanang kusgan nga tawo. Kon magapos na niya, makakuha na siya sa mga kabtangan niana nga balay.12:29 Ang buot ipasabot ni Jesus, napildi na niya si Satanas. Mao kana nga naabog niya ang mga ginsakopan niini.

30“Ang dili modapig kanako, batok kanako. Ug ang dili motabang kanako sa pagtigom sa mga tawo sa Dios nagapatibulaag lang. 31Busa sultihan ko kamo; ang bisan unsa nga sala, bisan pa ang pagsulti ug daotan batok sa Dios, mapasaylo. Apan ang pagsulti batok sa Espiritu Santo dili gayod mapasaylo. 32Si bisan kinsa nga mosulti batok kanako nga Anak sa Tawo mapasaylo, apan ang mosulti batok sa Espiritu Santo dili gayod mapasaylo hangtod sa hangtod.”

Ang Kahoy Maila Pinaagi sa Iyang Bunga

(Luc. 6:43-45)

33“Kon maayo ang kahoy maayo usab ang iyang bunga; kon daot ang kahoy daot usab ang iyang bunga. Ang kahoy maila pinaagi sa iyang bunga. 34Mga kaliwat kamo sa bitin! Ug tungod kay kamo daotan, unsaon ninyo pagsulti ug maayo? Kay kon unsa ang anaa sa kasingkasing mao usab ang mogawas sa baba. 35Ang maayo nga tawo mosulti ug maayo, kay maayo man ang iyang gihunahuna. Apan ang tawo nga daotan mosulti ug daotan, kay daotan man ang iyang gihunahuna. 36Sa pagkatinuod, sa adlaw sa paghukom, ang matag usa manubag sa Dios sa iyang mga gipanulti nga walay kapuslanan. 37Kay ibasi sa imong mga gipanulti kon silotan ka o dili.”

Gipangayoan si Jesus ug Milagro

(Mar. 8:11-12; Luc. 11:29-32)

38May mga magtutudlo sa Kasugoan ug mga Pariseo nga miingon kang Jesus, “Magtutudlo, pakit-a kami ug milagro gikan sa Dios.” 39Mitubag si Jesus kanila, “Kamo nga mga tawo niini nga panahon labihan kadaotan ug dili matinud-anon sa Dios. Nangayo kamo ug milagro, apan walay milagro nga ipakita kaninyo gawas sa milagro nga nahitabo kang Propeta Jonas. 40Sama nga si Jonas tulo ka adlaw ug tulo ka gabii didto sa sulod sa tiyan sa isda, mao usab ang mahitabo kanako nga Anak sa Tawo. Kay magpabilin ako sulod sa tulo ka adlaw ug tulo ka gabii sa ilalom sa yuta. 41Sa adlaw sa paghukom ang mga taga-Nineve mabanhaw uban sa mga tawo niining panahona ug basulon nila kamo. Kay sa pagkadungog sa mga taga-Nineve kaniadto sa wali ni Jonas, naghinulsol sila. Karon, ania na dinhi ang labaw pa kang Jonas, apan wala kamo modawat sa iyang gitudlo. 42Sa adlaw sa paghukom mabanhaw ang Rayna sa Habagatan uban kaninyo nga mga tawo niining panahona ug basulon niya kamo. Kay layo kaayo ang iyang gigikanan aron lang maminaw sa kaalam ni Haring Solomon. Karon, ania na dinhi ang labaw pa kang Solomon, apan wala kamo modawat sa iyang gitudlo.

Kon Mogawas ang Daotan nga Espiritu

(Luc. 11:24-26)

43“Kon ang daotang espiritu mogawas gikan sa tawo nga iyang gisudlan, mosuroy-suroy kini sa mga dapit nga walay tubig tungod kay mangita kini ug dapit nga iyang mapahulayan. Kon wala kini makita 44maghunahuna kini nga mobalik na lang sa iyang gigikanan. Ug kon sa iyang pagbalik makita niya nga ang iyang gigikanan walay nagapuyo, limpyo ug maayo nang pagkahimutang, 45molakaw dayon siya ug mangagda ug laing pito ka espiritu nga labi pang daotan kay kaniya. Mosulod sila niadtong tawhana ug didto sila mopuyo. Ug ang kahimtang sa tawo mosamot pa kadaotan kaysa una. Mao usab kini ang mahitabo sa daota nga mga tawo karon, mosamot pa gayod ang ilang kadaotan.”

Ang Inahan ug ang mga Igsoon ni Jesus

(Mar. 3:31-35; Luc. 8:19-21)

46Samtang nagsulti pa si Jesus, miabot ang iyang inahan ug ang iyang mga igsoon. Didto sila sa gawas nagahulat kay may isulti sila kaniya. 47May usa ka tawo nga miingon kaniya, “Ang imong inahan ug mga igsoon naghulat sa gawas. Buot silang makigsulti kanimo.” 48Mitubag si Jesus kaniya, “Nahibaloan mo ba kon kinsa ang akong inahan ug mga igsoon?” 49Unya gitudlo niya ang iyang mga tinun-an ug miingon, “Mao kini sila ang akong inahan ug mga igsoon! 50Kay si bisan kinsa nga nagabuhat sa kabubut-on sa akong Amahan sa langit mao ang akong inahan ug mga igsoon.”

En Levende Bok

Matteus 12:1-50

Disiplene plukker aks på hviledagen

1På en hviledag12:1 I grunnteksten: Sabbaten. Jødene sin hviledag er den sjuende dagen i deres uke, altså lørdagen. Den dagen utfører ikke jødene noe unødvendig arbeid. Hviledagen ble innstiftet av Gud allerede i Første Mosebok 2:3. gikk Jesus og disiplene langs noen kornåkrer. Disiplene var sultne og begynte å plukke aks for å spise.

2Noen fariseere12:2 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene. De var svært nøye med å følge hele Moseloven og hadde for øvrig lagt til egne regler og forskrifter. fikk se det og protesterte: ”Se hva de gjør! Det er jo forbudt å høste på hviledagen i følge Moseloven12:2 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok..”

3Jesus sa til dem: ”Har dere aldri lest om det kong David gjorde da han og mennene som fulgte han, ble sultne?12:3 Se Første Samuelsbok 21:1-6. 4Han gikk inn i Guds hus, og både han og de som var med ham spiste av de spesielle brødene som bare prestene har lov til å spise. De brøt også loven. 5Har dere heller ikke lest i loven at prestene som gjør tjeneste i templet, får arbeide på hviledagen? 6Jeg kan forsikre dere at her finnes en som er større enn templet! 7Dersom dere forsto det som menes med ordene: ’Jeg vil heller at dere viser hverandre kjærlighet, enn at dere ofrer til meg’12:7 Se Hosea 6:6., da ville dere ikke dømme dem som er uskyldige. 8For jeg, Menneskesønnen12:8 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14., har rett til å avgjøre hva som er tillatt på hviledagen.”

Jesus helbreder en syk på hviledagen

9Litt etter gikk Jesus videre og kom inn i synagogen deres12:9 Synagogen er jødenes bygg for gudstjenester.. 10Der fikk han se en mann som hadde en handikappet hånd. Fariseerne12:10 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene. De var svært nøye med å følge hele Moseloven og hadde for øvrig lagt til egne regler og forskrifter. spurte ham da: ”Tillater Moseloven12:10 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok. at noen kan bli helbredet på hviledagen12:10 I grunnteksten: Sabbaten. Jødene sin hviledag er den sjuende dagen i deres uke, altså lørdagen. Den dagen utfører ikke jødene noe unødvendig arbeid. Hviledagen ble innstiftet av Gud allerede i Første Mosebok 2:3.?” De håpet naturligvis at han skulle svare ”ja”, for da kunne de få noe å anklage ham for. 11Han svarte: ”Om noen av dere har en sau og den faller i en grøft på hviledagen, griper han ikke da inn og drar opp sauen samme dagen? Selvfølgelig gjør han det! 12Tenk på hvor mye mer verd et menneske er, enn en sau! Det er altså tillatt å gjøre godt på hviledagen.” 13Så sa han til mannen: ”Rekk fram hånden din.” Da mannen gjorde det, ble hånden frisk, og like sterk som den andre!

14Fariseerne gikk ut og begynte å legge opp planer om hvordan de kunne få Jesus arrestert og drept.

Guds tjenere

15Da Jesus fikk greie på dette, dro han bort fra stedet der. Mange mennesker fulgte etter ham, og han helbredet alle de som var syke blant dem. 16For ikke å vekke mistanker om hvem han var, forbød han dem strengt å fortelle om det som skjedde. 17Gjennom dette ble det som Gud hadde sagt ved profeten Jesaja, til virkelighet:

18”Dette er min utvalgte tjener!

Han er min elskede,

mitt hjertes glede.

Jeg skal fylle ham med min Ånd,

og han skal bevise for folket hva som er rettferdighet.

19Han griper ikke til vold eller skriker,

stemmen hans skal ikke bli hørt på gatene!

20Han slår ikke ned de svake

eller slukker ut det håp som er i ferd med å svinne bort.

En dag skal han la rettferdigheten seire.

21Han skal være verdens håp.”12:21 Se Jesaja 42:1-4.

Jesus blir beskyldt for å være i kompaniskap med djevelen

22De førte til han en besatt som var både blind og stum. Jesus helbredet ham, slik at han kunne se og snakke. 23Folk ble helt forundret og sa: ”Kanskje Jesus likevel er den som skal arve kong Davids trone12:23 På gresk: Davids sønn. Det var en tittel som jødene ga Messias, den lovede kongen.?” 24Da fariseerne12:24 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene. fikk høre om miraklet, sa de: ”Han driver sikkert ut de onde åndene med hjelp av Satan12:24 I den greske grunnteksten: ”Beelsebul”, et hebraisk navn på en avgud som har blitt et synonym til Satan. Se også i v.27., som er høvding for de onde åndene.”

25Jesus, som forsto hva fariseerne tenkte, sa til dem: ”Et rike som kommer i strid med seg selv, går under, og en by eller en familie som er i innbyrdes konflikt med hverandre, vil snart opphøre å eksistere. 26Dersom Satan nå driver ut sine egne onde ånder, da strider han jo mot seg selv. Hvordan skal han da kunne fortsette å styre riket sitt? 27Dersom jeg driver ut de onde åndene ved hjelp av Satan, hvilken kraft er det da deres egne tilhengere bruker når de driver dem ut? Kanskje dere selv kan svare på anklagene deres! 28Dersom det er med Guds Ånd jeg driver ut de onde åndene, har jo Gud kommet for å regjere blant dere.12:28 På gresk: da har jo Guds rike kommet til dere. 29På denne måten er det: Satan er som en sterk mann. Om noen vil gå inn i huset til den sterke mannen og rane ham for det han eier, da må de først binde ham. Etterpå kan de gå inn og rane hjemmet hans. 30Den som ikke er med meg, er imot meg, og den som ikke hjelper meg i mitt arbeid, han motarbeider meg.

31Jeg advarer dere: All synd og spott12:31 Å spotte er å håne og tale dårlig om noe som er hellig. kan bli tilgitt, men spott mot Guds Hellige Ånd blir ikke tilgitt. Det er en utilgivelig synd. 32Den som sier noe mot meg, Menneskesønnen12:32 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14., kan få tilgivelse, men den som sier noe mot Guds Hellige Ånd, kommer aldri til å bli tilgitt, det være seg i denne verden eller i den kommende.

33Et tre blir kjent igjen på frukten sin. Enten er treet godt og bærer god frukt, eller så er det dårlig og bærer dårlig frukt. 34Ormeyngel! Hvordan kan dere som er onde, si noe godt? Munnen uttrykker jo det hjertet er fullt av. 35Ordene fra et godt menneske viser den godhet som bor i hjertet, mens ordene fra et ondt menneske avslører det onde hjertet. 36Jeg sier dere at på dommens dag skal dere få stå til rette for hvert unyttig ord dere har snakket. 37De ordene dere nå bruker, skal avgjøre skjebnen for dere da. Enten kommer dere til å bli frikjent ved dem, eller så blir dere dømt ved dem.”

De religiøse lederne ber Jesus om et tegn

38En dag kom noen av de skriftlærde12:38 Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. sammen med fariseerne12:38 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene., og ba om å få se et tegn som skulle bevise at Jesus virkelig var Messias, den lovede kongen.

39Jesus svarte: ”Denne onde og gudløse slekten krever et tegn, det eneste tegnet de skal få se, er det som skjedde med profeten Jona12:39 Se Jona bok i Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.. 40På samme måten som Jona var i den store fisken i tre døgn, kommer jeg, Menneskesønnen12:40 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14., til å være i jordens indre i tre døgn12:40 I det greske språket, og på mange andre språk, regner de den dagen som noe skjer, som dag nummer en. Jesus døde på en fredag og sto opp på søndagen. Men det viktige i denne sammenhengen er at Gud lar Jesus vende tilbake til livet, på samme måten som han lot Jona vende tilbake til livet.. 41Innbyggerne i Ninive skal på dommens dag stå opp fra de døde sammen med dere og dømme dere. De ga opp sin onde livsstil og vendte seg om til Gud da de hørte Jona holde fram Guds budskap. Og her finnes en som er større enn Jona, men dere nekter å tro på ham. 42Også dronningen fra Syden12:42 Dronningen av Saba, nåværende Jemen. Se Første Kongebok 10:1. skal på dommens dag stige fram som vitne mot denne slekten og dømme den. Hun kom jo helt fra et fjernt land for å høre på visdommen til Salomo. Og her finnes en som er større enn Salomo, men dere nekter å tro på ham.

43-45Denne onde slekten kommer til å bli rammet av samme skjebnen som mange besatte gjør: Når en ond Ånd blir drevet ut av et menneske, flakker den urolig omkring i ørkenen og leter etter et nytt offer. Om den ikke finner noe, sier den: ’Jeg vender tilbake til det menneske der jeg kom fra.’ Og når den gjør det, finner den hjertet tomt, rent og pyntet. Da leter den etter sju ånder til, enda verre enn seg selv. Sammen tar de kontrollen over mennesket, og det får det langt verre enn det hadde før.”

Jesu virkelige familie

46-47Mens Jesus fortsatt talte til folket, kom moren og brødre hans dit og ville snakke med ham, men de stanset utenfor huset. Noen sa til han: ”Moren din og brødrene dine står utenfor og vil treffe deg.” 48Men han svarte: ”Moren min og brødrene mine! Hvem er det?” 49Så pekte han på disiplene og sa: ”Dette er moren min og brødrene mine. 50Hver og en som lyder min Far i himmelen, er broren, og søsteren og moren min!”