Ang Pulong Sa Dios

Binuhatan 18

Sa Corinto

1Human niadto, migikan si Pablo sa Atenas ug miadto sa Corinto. Didto nakaila niya si Aquila nga usa ka Judio nga taga-Ponto ug ang asawa niini nga si Priscila. Bag-o lamang sila miabot gikan sa Italia tungod kay may sugo ang Emperador nga si Claudio, nga ang tanang mga Judio kinahanglan nga mopahawa sa Roma. Gibisitahan ni Pablo kining magtiayon didto sa ilang balay. Ug tungod kay susama sila kaniya nga tighimo ug tolda, didto siya midayon sa ila ug nag-uban sila sa pagtrabaho. Matag Adlaw nga Igpapahulay atua si Pablo sa simbahan sa mga Judio nga nakiglantugi sa mga Judio ug sa mga Griego kay gusto niya nga motuo sila kang Cristo.

Sa pag-abot ni Silas ug ni Timoteo gikan sa Macedonia, gigamit ni Pablo ang tibuok niyang panahon sa pagwali sa pulong sa Dios. Nagpamatuod siya sa mga Judio nga si Jesus mao gayod ang Cristo. Apan gisupak nila si Pablo ug gisultihan pa ug daotang mga pulong. Busa giyabyab niya ang abog sa iyang bisti isip pasidaan batok kanila. Miingon siya, “Sala gayod ninyo kon silotan kamo sa Dios. Wala na akoy tulubagon. Sukad karon ang mga dili Judio na ang akong walihan.” Busa gibiyaan niya ang mga Judio ug didto siya midayon sa balay ni Tito Justo. Kining tawhana dili Judio, apan nagasimba sa Dios, ug ang iyang balay anaa gayod sa tupad sa simbahan sa mga Judio. Si Crispus nga maoy tigdumala sa simbahan sa mga Judio ug ang iyang tibuok panimalay mituo usab kang Ginoong Jesus; ug daghan pa gayod nga mga taga-Corinto nga nakadungog kang Pablo ang mituo ug nagpabautismo.

Usa ka gabii niana, ang Ginoo nagpakita kang Pablo pinaagi sa panan-awon, ug miingon, “Ayaw ug kahadlok. Padayon sa imong pagwali ug ayaw paghunong, 10 tungod kay kauban mo ako. Daghan ang akong mga pinili niining siyudara, busa walay mangahas sa pagpasakit kanimo.” 11 Busa sulod sa usa ka tuig ug tunga mipuyo si Pablo sa Corinto ug gitudlo niya sa mga tawo ang pulong sa Dios.

12 Apan sa dihang si Galio na ang gobernador sa Acaya, nagtigom ang mga Judio ug gidakop nila si Pablo ug gidala ngadto kang Galio aron isumbong. 13 Miingon sila, “Kining mga tawhana nangdani sa mga tawo nga mosimba sa Dios sa pamaagi nga supak sa atong kasugoan.” 14 Sa dihang mosulti na unta si Pablo, miingon si Galio sa mga Judio, “Kon kining kasoha nga gidala ninyo dinhi kanako mahitungod pa sa daotan nga nahimo o mga bug-at nga sala, paminawon ko kamo. 15 Apan kini mahitungod lamang sa mga pulong, mga ngalan, ug sa inyong Kasugoan. Busa bahala na kamo. Dili ko gusto nga mohukom mahitungod nianang mga butanga.” 16 Unya gipagawas niya sila sa korte. 17 Pagkahuman, gidakop sa mga Griego si Sostenes nga pangulo sa simbahan sa mga Judio ug gibunalan nila didto mismo sa atubangan sa korte, apan wala gayod magtagad niini si Galio.

Mibalik si Pablo sa Antioquia

18 Dugay-dugay pa ang pagpuyo ni Pablo kauban sa mga tumutuo didto sa Corinto. Unya miadto siya sa Cencrea kauban sa magtiayon nga si Priscila ug si Aquila. Nagpaputol siya sa iyang buhok didto tungod kay may panaad siya sa Dios ug natuman na niya ang maong panaad. Gikan sa Cencrea milawig sila padulong sa Siria. 19-21 Miagi sila sa Efeso ug didto miadto si Pablo sa simbahan sa mga Judio ug nakiglantugi kanila. Gisultihan nila siya nga magpabilin lang una didto kanila, apan wala mosugot si Pablo. Sa paggikan na niya, miingon siya kanila, “Kon itugot sa Dios, mobalik ako dinhi kaninyo.” Gibilin ni Pablo ang magtiayon nga si Priscila ug si Aquila didto sa Efeso ug milawig siya padulong sa Siria.

22 Pag-abot niya sa Cesarea, miadto siya sa Jerusalem ug gibisitahan niya ang iglesia didto. Pagkahuman midiretso siya sa Antioquia. 23 Wala siya magdugay didto, migikan siya ug gilibot niya ang mga lugar nga sakop sa Galacia ug Frigia ug gipalig-on niya ang pagtuo sa mga sumusunod ni Jesus niadto nga lugar.

Si Apolos

24 May usa ka Judio nga taga-Alexandria nga miabot didto sa Efeso. Ang iyang ngalan si Apolos. Maayo siyang manulti ug daghan ang iyang nahibaloan sa Kasulatan. 25 Natudloan na siyang daan sa pamaagi sa Ginoo. Mainiton siyang nagwali ug husto ang iyang mga ginatudlo mahitungod kang Ginoong Jesus. Apan ang bautismo nga gitudlo ni Juan mao lamang ang iyang nahibaloan. 26 Wala siya mahadlok mowali sa simbahan sa mga Judio. Pagkadungog ni Priscila ug ni Aquila sa iyang gipanudlo, giimbitar nila siya sa ilang balay ug gipasabot pa gayod nila kaniya ang pamaagi sa Dios. 27 Unya sa dihang gusto ni Apolos nga moadto sa Acaya, gitabangan siya sa mga tumutuo sa Efeso. Gisulatan nila ang mga sumusunod ni Jesus sa Acaya nga dawaton nila si Apolos. Ug sa pag-abot niya didto dako gayod ang iyang natabang sa mga nahimong tumutuo tungod sa grasya sa Dios. 28 Kay lig-on gayod ang iyang mga rason nga gikan sa Kasulatan nga si Jesus gayod ang Cristo. Wala gayoy mahimo ang mga Judio sa pagpakiglantugi kaniya taliwala sa mga tawo.

En Levende Bok

Apostlenes-gjerninge 18

Paulus i Korint

1Senere reiste Paulus fra Aten og kom til Korint. Der ble han kjent med en jøde som het Akvilas. Han var født i provinsen Pontos, men hadde nylig kommet fra Italia sammen med kona si Priskilla, etter som keiser Claudius hadde utvist alle jødene fra Roma. Paulus fant fram til Akvilas og Priskilla og bodde og arbeidet sammen med dem. De drev håndverk med lærvarer,[a] akkurat som han selv hadde erfaring fra.

Hver uke på hviledagen[b] gikk Paulus til synagogen[c] og forsøkte å overbevise både jøder og dem som ikke var jøder. Etter at Silas og Timoteus var kommet fra Makedonia, konsentrerte Paulus seg helt om å snakke til jødene og vitne om at Jesus er Messias, den lovede kongen. Da jødene sa imot ham og hånte ham, børstet Paulus symbolsk støvet av kappen sin og sa: ”Dere får selv ta ansvar for handlingene[d] deres. Jeg har gjort det jeg kunne. Fra og med nå av tenker jeg å vende meg til andre folk.”

Så forlot Paulus synagogen og gikk i stedet til et hus som var eid av en mann som het Titius Justus. Han var ikke jøde, men tilba Israels Gud. Huset hans lå vegg i vegg med synagogen. Forstanderen for synagogen het Krispus. Både han og hele familien hans begynte å tro på Herren Jesus. Mange andre i Korint som hørte Paulus, begynte også å tro og lot seg døpe.

En natt viste Herren Jesus seg for Paulus i et syn og sa: ”Vær ikke redd! Fortsett bare med å fortelle om meg. La dem ikke skremme deg til taushet. 10 Jeg er med deg. Ingen kommer til å skade deg, for det er mange som tilhører meg i denne byen.” 11 Paulus stanset ett og et halvt år i Korint og underviste om Guds budskap.

12 Da Gallio var blitt landshøvding over provinsen Akaia,[e] gikk jødene til angrep på Paulus og førte ham til landshøvdingen for å bli dømt. 13 De anklaget Paulus og sa: ”Han lokker menneskene til å dyrka Gud på en måte som er i strid med Moseloven.[f] 14 Før Paulus rakk å forsvare seg, vendte Gallio seg mot jødene og sa: ”Hør etter, dere jøder! Dersom tilfellet gjaldt noen forbrytelser eller andre onde ting som de hadde gjort, da skulle jeg gjerne hørt på dere. 15 Men skal dere bare krangle om noen ord og personer i deres interne lov, da kan dere sannelig ta hånd om dette selv. Jeg vil ikke være dommer i slike spørsmål.” 16 Så jaget han dem bort fra domstolen.

17 Da kastet folkemassen seg over Sostenes, en av forstanderne for synagogen, og mishandlet ham rett foran dommersetet. Men Gallio brydde seg ikke om oppstyret.

Paulus i Antiokia og en ny reise

18 Paulus stanset en tid i Korint etter at dette skjedde. Så tok han avskjed med de troende og seilte tilbake til Syria. Med på reisen hadde han også Priskilla og Akvilas. Paulus hadde like før dette besøkt Kenkreæ, der han i tråd med jødisk skikk hadde klippet håret sitt for å innfri et løfte til Gud.[g] 19 Da de var kommet til havn i byen Efesos, skilte Paulus lag med Priskilla og Akvilas. Han gikk til synagogen[h] for å diskutere med jødene. 20 Folket i synagogen ba ham stanse noen dager, men han svarte: 21 ”Jeg kan dessverre ikke gjøre det. Men om Gud vil, kommer jeg tilbake til dere en annen gang.”[i] Så gikk han ombord igjen og dro fra Efesos.

22 Da båten kom til byen Cæsarea, gikk Paulus i land og fortsatte opp til Jerusalem for å hilse på menigheten. Senere reiste han videre til Antiokia. 23 Da han hadde vært der en tid, vendte han tilbake til provinsene Galatia og Frygia og besøkte alle disiplene og oppmuntret og styrket dem.

Apollos blir undervist i Efesos

24 I mens hadde en jøde som het Apollos, kommet til Efesos. Han var fra Alexandria og en svært god taler som kjente godt til Skriften[j]. 25 Apollos hadde fått høre om Herren Jesu vei[k], og han talte med stor entusiasme og underviste rett og riktig om Jesus. Men han kjente bare til den dåpen som døperen Johannes underviste om. 26 Da Priskilla og Akvilas en dag fikk høre ham i synagogen[l] der han med stort mot talte til folket, ble de med ham hjem og forklarte nærmere hva det betyr å følge Guds vei.

27 Etter en tid ville Apollos seile over til provinsen Akaia, og de troende i Efesos oppmuntret ham. Han fikk med seg et brev der de ba disiplene i Akaia om å hilse ham velkommen. Da han kom dit, ble han til stor hjelp for de som Gud i sin godhet hadde latt komme til tro. 28 Etter som han var så dyktig i å tolke Skriften, kunne han med stor kraft sette jødene til veggs i diskusjonene og bevise at Jesus virkelig er Messias, den lovede kongen.

Notas al pie

  1. 18:3 På gresk: De var teltmakere. Ordet hadde fått en videre betydning.
  2. 18:4 I grunnteksten: Sabbaten. Jødene sin hviledag er den sjuende dagen i deres uke, altså lørdagen.
  3. 18:4 Synagogen er jødenes bygg for gudstjenester eller den menighet som møtes der.
  4. 18:6 På gresk: ”Deres blod må komme over deres egne hoder”.
  5. 18:12 Gallio var landshøvding i den romerske provinsen Akaia i nåværende Hellas år 51-53.
  6. 18:13 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok.
  7. 18:18 Løftet var sannsynligvis et nasirløfte. Se Fjerde Mosebok 6.
  8. 18:19 Synagogen er jødenes bygg for gudstjenester eller den menighet som møtes der.
  9. 18:21 I følge en del håndskrifter: ”Jeg må absolutt rekke fram i tide til høytiden i Jerusalem. Men om Gud vil…”.
  10. 18:24 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
  11. 18:25 Troen på Jesus ble ofte kalt ”veien”, eller ”den sanne veien”.
  12. 18:26 Synagogen er jødenes bygg for gudstjenester eller den menighet som møtes der.