Gipadala sa Espiritu Santo si Barnabas ug si Saulo
1Sa Antioquia may mga propeta ug mga magtutudlo nga miyembro sa iglesia. Sila mao si Barnabas, si Simeon nga gitawag nga Negro, si Lucio nga taga-Cyrene, si Manaen nga nagdako sa panimalay ni Herodes nga Gobernador, ug si Saulo. 2Samtang nagsimba sila sa Ginoo ug nagpuasa, miingon ang Espiritu Santo kanila, “Igahin ninyo alang kanako si Barnabas ug si Saulo tungod kay may ipabuhat ako kanila.” 3Human sa ilang pagpuasa ug pag-ampo, gipandongan nila si Barnabas ug si Saulo sa ilang mga kamot ug unya gipalakaw sila.
Si Barnabas ug si Saulo didto sa Cyprus
4Busa gipadala sa Espiritu Santo sila si Barnabas ug Saulo didto sa Seleucia. Gikan didto misakay sila padulong sa Cyprus. 5Pag-abot nila sa lungsod sa Salamina nagwali sila sa pulong sa Dios didto sa mga simbahan sa mga Judio. Si Juan Marcos kauban usab nila aron sa pagtabang sa ilang buluhaton. 6Gilibot nila ang tibuok isla hangtod nga nakaabot sila sa lungsod sa Pafos. Didto may nakita silang madyikero nga ginganlag Bar-Jesus. Judio siya, ug nagpakaaron-ingnon nga propeta sa Dios. 7Amigo siya ni Sergio Paulo nga gobernador sa maong isla. Si Sergio Paulo maalamon nga tawo. Gipatawag niya si Barnabas ug si Saulo tungod kay gusto siyang maminaw sa pulong sa Dios. 8Apan gibabagan sila sa madyikero nga si Elimas. (Mao kini ang ngalan ni Bar-Jesus sa pulong nga Griego.) Gipaningkamotan gayod niya nga ilikay ang gobernador sa pagtuo kang Jesus. 9Apan si Saulo nga gitawag usab nga Pablo gigamhan sa Espiritu Santo, mitutok kang Elimas ug miingon, 10“Anak ka ni Satanas! Kaaway ka sa tanang maayo! Pagpanglimbong ug pagpanunto lamang ang imong gipangbuhat. Kanunay nimong gituis ang kamatuoran nga gikan sa Ginoo. 11Karon silotan ka sa Ginoo. Mabuta ka ug dili makakita sulod sa pipila ka adlaw.” Ug diha-diha mingitngit ang panan-aw ni Elimas ug nabuta siya. Nagpangapkap na lang siya ug nagpangitag moagak kaniya. 12Sa dihang nakita sa gobernador ang nahitabo kang Elimas mituo siya, ug nahibulong gayod siya sa pagtulon-an mahitungod sa Ginoo.
Silang Pablo didto sa Antioquia
13Paggikan nila ni Pablo sa Pafos, milawig sila padulong sa Perga nga sakop sa probinsya sa Panfilia. Pag-abot nila gibiyaan sila didto ni Juan Marcos. Mibalik siya sa Jerusalem. 14Sila ni Pablo milahos sa Antioquia nga sakop sa probinsya sa Pisidia. Pag-abot sa Adlaw nga Igpapahulay miadto sila sa simbahan sa mga Judio ug milingkod didto. 15May mibasa sa Kasugoan ni Moises ug sa mga sinulat sa mga propeta. Ug unya may gisugo ang mga opisyal sa pag-ingon kanila ni Pablo, “Mga kaigsoonan, kon may isulti kamong ikalig-on sa mga tawo isulti ninyo.” 16Busa mitindog si Pablo ug gisinyasan niya ang mga tawo nga maminaw kaniya. Miingon siya:
“Mga kaigsoonan kong mga Israelinhon, ug kamong dili mga Israelinhon apan nagasimba usab sa Dios, paminawa ninyo ako! 17Ang Dios nga gisimba sa mga Israelinhon mao ang mipili sa atong mga katigulangan, ug gipadaghan niya sila samtang didto pa sila nagpuyo sa Ehipto. Ug pinaagi sa iyang gahom gitabangan niya sila aron makagawas sa Ehipto. 18Sulod sa 40 ka tuig, samtang didto sila sa kamingawan nagpailob ang Dios kanila.13:18 nagpailob ang Dios kanila: Sa ubang mga Griego nga teksto, giatiman sila sa Dios. 19Pagkahuman, gilaglag niya ang pito ka mga nasod sa Canaan, ug gihatag niya kining yutaa sa atong mga katigulangan. 20Kining tanan gihimo sa Dios sulod sa 450 ka tuig.
“Ug gihatagan niya sila ug mga maghuhukom aron magdumala kanila hangtod sa panahon ni Samuel nga propeta. 21Sa kaulahian nangayo sila ug hari, busa gihatag sa Dios si Saulo nga anak ni Kish ug usa sa mga kaliwat ni Benjamin. Naghari si Saulo kanila sulod sa 40 ka tuig. 22Sa dihang gipapahawa na sa Dios si Saulo isip hari, si David na usab ang iyang gipili nga maghari kanila. Mao kini ang giingon sa Dios, ‘Gikahimut-an ko si David nga anak ni Jesse. Motuman siya sa tanan kong sugo kaniya.’ ”13:22 Tan-awa usab ang 1 Sam. 13:14. 23Nagpadayon pagsulti si Pablo sa mga tawo, “Sa kaliwat ni David naggikan si Jesus nga mao ang Manluluwas nga gisaad sa Dios sa Israel. 24Sa wala pa magsugod si Jesus sa iyang buluhaton, nagwali si Juan sa tanang mga Israelinhon nga maghinulsol sila sa ilang mga sala ug magpabautismo. 25Sa hapit na mahuman ni Juan ang iyang buluhaton, miingon siya sa mga tawo, ‘Siguro naghuna-huna kamo nga ako mao na ang inyong gipaabot. Apan dili! Gipauna lamang ako. Mosunod siya kanako, apan bisan gani himuon akong sulugoon niya,13:25 himuon akong sulugoon niya: sa literal, bisan tighubad sa higot sa iyang sandalyas. dili ako takos.’ ”
26Ug miingon si Pablo: “Mga kaigsoonan, kamong mga kaliwat ni Abraham ug kamong dili mga Judio apan nagasimba usab sa Dios, kita mao ang gipadad-an sa Dios sa Maayong Balita mahitungod sa kaluwasan. 27Apan ang mga Judio nga nagpuyo sa Jerusalem ug ang ilang mga tigdumala wala moila nga si Jesus mao ang Manluluwas. Wala usab sila makasabot sa gisulti sa mga propeta nga gibasa nila sa matag Adlaw nga Igpapahulay diha sa ilang mga simbahan; apan sila hinuon ang mituman sa mga panagna sa mga propeta pinaagi sa ilang paghukom kang Jesus nga patyon. 28Bisan wala silay lig-on nga katarungan aron patyon siya, ila gihapong gipangayo kang Pilato nga ipapatay si Jesus. 29Ug sa dihang nahimo na nila ang tanang giingon sa Kasulatan nga mahitabo kaniya, gikuha nila siya sa krus ug gibutang sa lubnganan. 30Apan gibanhaw siya sa Dios gikan sa kamatayon. 31Ug sulod sa daghang mga adlaw sa lain-laing higayon nagpakita siya sa mga tawo nga miuban kaniya gikan sa Galilea ngadto sa Jerusalem. Kadtong mga tawhana mao usab karon ang nagasulti sa mga Israelinhon mahitungod kang Jesus. 32Ug ania kami karon aron sultihan kamo sa Maayong Balita nga gisaad sa Dios sa atong mga katigulangan, 33nga gituman na niya kanato nga ilang mga kaliwat. Gihimo niya kini pinaagi sa pagbanhaw niya kang Jesus. Mao kini ang nahisulat sa ikaduha nga Salmo nga nagaingon:
‘Ikaw akong Anak ug karon ipakita ko nga ako ang imong Amahan.’13:33 Tan-awa usab ang Salmo 2:7.
34Tungod kay gisaad nang daan sa Dios nga iya siyang banhawon ug ang iyang lawas dili madunot tungod kay nagaingon siya:
‘Ang mga gisaad ko kang David himuon ko diha kanimo.’13:34 Tan-awa usab ang Isa. 55:3.
35Giingon pa gayod diha sa usa pa ka Salmo:
‘Dili ikaw motugot nga madunot ang lawas sa imong matinumanon nga sulugoon.’13:35 Tan-awa usab ang Salmo 16:10.
36Dili si David ang iyang gipasabot, tungod kay sa pagkahuman sa pagpangalagad ni David sa mga tawo sumala sa mga gipahimo sa Dios kaniya, namatay siya ug gilubong didto sa kilid sa gilubngan sa iyang mga katigulangan ug nadunot ang iyang lawas. 37Apan si Jesus nga gibanhaw sa Dios gikan sa kamatayon wala gayod madunot. 38-39Busa mga kaigsoonan, kinahanglang mahibaloan ninyo nga pinaagi kang Jesus gisulti namo kaninyo ang balita nga kita mapasaylo sa Dios sa atong mga sala. Si bisan kinsa nga nagatuo kang Jesus gipakamatarong na sa Dios. Kini dili mahimo pinaagi sa pagsunod sa Kasugoan ni Moises. 40Busa pangandam kamo aron dili mahitabo kaninyo ang giingon sa mga propeta:
41‘Kamong mga bugalbugalon,
matingala gayod kamo sa akong buhaton.
Mangamatay kamo tungod kay sa inyong panahon may himuon ako nga dili gayod ninyo matuohan bisan kon may mopasabot pa niini kaninyo.’ ”13:41 Tan-awa usab ang Hab. 1:5.
42Sa paggawas na ni Pablo ug ni Barnabas sa simbahan sa mga Judio, giingnan sila sa mga tawo nga mobalik sa sunod Adlaw nga Igpapahulay aron sultihan pa gayod sila mahitungod niining mga butanga. 43Human sa tigom, daghang mga Judio ug mga dili Judio nga nakabig sa relihiyon sa mga Judio ang misunod kang Pablo ug kang Barnabas. Gidasig sila ni Pablo ug ni Barnabas nga magpadayon sila sa pagsalig sa grasya sa Dios.
44Sa pagkasunod Adlaw nga Igpapahulay halos ang tanang mga tawo sa Antioquia nagtigom didto sa simbahan sa mga Judio aron maminaw sa pulong sa Ginoo. 45Pagkakita sa kadagkoan sa mga Judio sa daghang mga tawo nga nanambong, nasina gayod sila ug gisaway nila ang mga gipanulti ni Pablo ug gipakaulawan pa nila siya. 46Apan nagmaisogon hinuon si Pablo ug si Barnabas. Miingon sila sa mga Judio, “Kinahanglan gayod nga iwali una dinhi kaninyong mga Judio ang pulong sa Dios. Apan tungod kay gisalikway ninyo siya nagpaila lamang kini nga kamo dili angayan nga hatagan sa kinabuhi nga walay kataposan. Busa sukad karon, sa mga dili Judio na kami mowali sa Maayong Balita. 47Tungod kay mao kini ang sugo sa Ginoo kanamo:
‘Gihimo ko ikaw nga kahayag sa mga dili Judio, aron nga pinaagi kanimo ang kaluwasan mokaylap sa tibuok kalibotan.’ ”13:47 tibuok kalibotan: sa literal, kinatumyan sa kalibotan.
48Sa dihang nadungog kini sa mga dili Judio nalipay sila ug miingon, “Dalaygon gayod ang pulong sa Ginoo.” Ug ang tanang mga napili alang sa kinabuhi nga walay kataposan nahimong magtutuo.
49Ug mikaylap ang pulong sa Ginoo niadtong dapita. 50Apan gisulsolan sa mga Judio ang mga pangulo sa siyudad apil na ang relihiyoso ug inilang mga babaye, nga mobatok kang Pablo. Busa gilutos nila si Pablo ug si Barnabas ug gipapahawa nila niadtong dapita. 51Gitaktak ni Pablo ug ni Barnabas ang abog sa ilang mga tiil isip pasidaan batok kanila. Unya miadto sila sa Iconium. 52Didto sa Antioquia nalipay gayod ang mga sumusunod ni Jesus ug napuno sila sa Espiritu Santo.
1I menigheten i Antiokia var det profeter som bar fram budskap fra Gud, og andre som underviste. Det var: Barnabas, Simeon, som også ble kalt ”den svarte”13:1 På gresk: Niger., Lukius fra Kyréne, Manaen, som var pleiebror til fyrst Herodes, og Saulus. 2En gang da disse mennene tilba Herren og fastet, sa Guds Hellige Ånd: ”Velg ut Barnabas og Saulus til en spesiell oppgave som jeg har valgt dem ut for.” 3Da de hadde fastet og bedt ytterligere en gang, la de hendene på de to og sendte dem ut på oppdraget.
Saulus blir Paulus. Paulus på Kypros
4Etter at Barnabas og Saulus var blitt sendt ut av Guds Hellige Ånd, reiste de ned til Seleukia og seilte over til Kypros. 5Den første byen de kom til, het Salamis. Der fant de fram til de jødiske synagogene13:5 Synagogen er jødenes bygg for gudstjenester eller den menighet som møtes der. og talte til folket om Jesus. Johannes Markus fulgte med som medarbeider.
6De reiste fra by til by på hele øya og talte. Til slutt kom de til Pafos. Der møtte de en jødisk trollmann som het Barjesus. Han påsto at han kunne bringe budskap fra Gud. 7Han brukte ofte å besøke den romerske landshøvdingen Sergius Paulus, som var en svært klok og forstandig mann.
Landshøvdingen ba nå Barnabas og Saulus hjem til seg, etter som han ville høre budskapet om Jesus. 8Men trollmannen, som også ble kalt Elymas13:8 Elymas betyr ”trollmann” eller ”vis mann”., motarbeidet dette og forsøkte å hindre landshøvdingen fra å tro.
9Da ble Saulus, som også ble kalt Paulus, fylt av Guds Hellige Ånd. Han satte øynene i trollmannen og sa: 10”Du djevelens sønn, full av bedrageri og falskhet, en fiende til alt som er godt, vil du aldri slutte med å forvrenge budskapet om Herren Jesus? 11Men nå har Herren bestemt at du skal bli straffet. Du skal bli totalt blind en tid.”
I samme øyeblikk senket det seg tåke og mørke over trollmannen. Hjelpeløs begynte han å gå omkring og lete etter noen som kunne holde ham i hånden og føre ham fram. 12Da landshøvdingen så det som skjedde, begynte han å tro. Han var helt forundret over det han hadde fått lære om Herren Jesus.
Paulus taler i Antiokia
13Paulus og følget hans reiste fra Pafos og seilte til Perge i provinsen Pamfylia13:13 Pamfylia var en romersk provins i nåværende Tyrkia.. Der forlot de Johannes Markus og reiste tilbake til Jerusalem. 14Barnabas og Paulus fortsatte til Antiokia, en by i provinsen Pisidia13:14 Pisidia var en romersk provins i nåværende Tyrkia..
Da det ble hviledag13:14 I grunnteksten: Sabbat. Jødene sin hviledag er den sjuende dagen i deres uke, altså lørdagen., gikk de til synagogen13:14 Synagogen er jødenes bygg for gudstjenester eller den menighet som møtes der. for å være med på gudstjenesten. 15Etter den vanlige opplesningen av Moseloven og profetene13:15 Moseloven og profetenes bok er to av delene i den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. Den tredje delen er salmene., snudde forstanderne for synagogen seg mot Paulus og Barnabas og sa: ”Brødre, om dere har noe å bidra med som kan være oss til hjelp, så kom fram og si det!”
16Da reiste Paulus seg, ga tegn til alle om å være stille og sa: ”Israelitter13:16 Israelitter er et annet navn på jødene. Israelitt betyr etterkommere av Israel. Han hadde en sønn som het Juda, og som har gitt navn til jødene., og alle andre her som tilber Gud! Hør på meg!
17Israels Gud valgte seg ut forfedrene våre til å være hans eget folk. Han lot dem bli et stort folk mens de bodde som fremmede i Egypt. I sin tid førte han folket ut derfra på en mektig måte og reddet dem fra slaveriet. 18I 40 år hadde Gud tålmodighet mens de gikk i ørkenen. 19Han utryddet sju folk i Kanaan og ga landet deres til israelittene. 20Alt dette tok omkring 450 år. Etter det lot han forskjellige dommere herske over folket, fram til den tiden da profeten Samuel styrte Israel.
21Folket tigget om å få en konge, og Gud ga dem Saul, som var sønn av Kis, en mann av Benjamins stamme. Han regjerte i 40 år. 22Men Gud avsatte ham og lot David bli konge i stedet. Gud sa om ham: ’Jeg har funnet David, Isais sønn, en mann som følger min vilje. Han vil gjøre alt det jeg sier til ham.’13:22 Se Første Samuelsbok 13:14. 23Gud lovet kong David at en av etterkommerne hans skulle bli en frelser for Israels folk. Det er dette som nå har blitt virkelighet. Jesus er den som frelser oss.
24Før Jesus trådte fram, forberedte døperen Johannes Israels folk ved å oppfordre alle til å forlate synden, vende om til Gud og la seg døpe. 25Da oppgaven til Johannes nærmet seg slutten, sa han: ’Jeg er ikke den personen som Gud har lovet for å frelse dere. Han kommer etter meg, og han er så mektig at jeg ikke en gang er verdig til å knytte opp remmene på sandalene hans.13:25 Dette var en oppgave for slaver.’
26Hør etter det jeg sier, dere som er etterkommere av Abraham, og alle andre som tilber Gud! Denne frelse gjelder oss alle. 27Folket i Jerusalem og lederne deres forsto ikke hvem Jesus var. De skjønte ikke at han var den som Gud talte om ved profetene, til tross for at de hadde hørt profetene sitt budskap13:27 Profetenes budskap er en av delene i den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. De to andre delene er Moseloven og salmene. bli lest hver uke på hviledagen. Derfor dømte de ham til døden, og gjennom det som skjedde, ble det til virkelighet som Gud hadde forutsagt. 28Ja, til tross for at de ikke kunne finne noen gyldig grunn til å henrette ham, ba de Pilatus om å drepe ham. 29Da de hadde sluttført alt som står i Skriften13:29 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. når det gjelder Jesu død, tok de ham ned fra korset og la ham i en grav.
30Men Gud vakte ham opp fra de døde. 31Jesus viste seg mange ganger i de følgende dagene for dem som hadde fulgt ham fra Galilea til Jerusalem. Det er disse som nå forteller om ham for Israels folk.
32-33Nå har turen kommet til dere. Vi er her for å fortelle de glade nyhetene om at Gud, nettopp i våre dager, har innfridd løftet sitt til forfedrene ved å vekke Jesus opp fra de døde. Det er om ham den andre salmen i Salmenes bok forteller, når den sier:
’Du er min sønn.
I dag har jeg blitt din Far.’13:32-33 Disse ordene er brukt i Midtøsten før i tiden da en konge begynte oppgaven sin, dersom han var lydig mot en annen og større konge. For at vise at den nye kongen representerte den kongen som styrte hele riket, ble de kalt ”far” og ”sønn”. Se Salmenes bok 2:7.
34For Gud hadde lovet at Jesus skulle stå opp fra de døde og aldri mer behøve å dø. Det forklarte han med ordene:
’Jeg skal innfri mitt Hellige og pålitelige løfte og gi dere alt det gode jeg lovet David.’13:34 Se Jesaja 55:3.
35Det løfte han tenkte på, var dette:
’Du skal ikke la din Hellige tjener gå til grunne.’13:35 Se Salmenes bok 16:10.
36Dette løfte handler ikke om David, for da David hadde tjent folket i trå med Guds vilje, døde han, ble begravd, og kroppen hans gikk til grunne. 37Nei, det handler om en annen, en som Gud vakte opp fra de døde, der kroppen ikke gikk til grunne.
38Mine venner, hør etter på det jeg har å si! Det er ved denne mannen, Jesus, som dere kan få tilgivelse for syndene deres. 39Alle som tror på ham, blir skyldfri innfor Gud, noe dere aldri kunne oppnå gjennom det å følge Moseloven13:39 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok.. 40Derfor må dere passe nøye på. Ikke la dere bli rammet av det Gud advarer dere mot ved profetene13:40 Profetene sine budskap finnes skrevet ned i Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.:
41’Pass nøye på, dere som håner sannheten.
Dere vil undre dere og bli til intet.
Jeg vil gjøre noe stort i deres tid,
noe som dere ikke kommer til å tro
den dagen de forteller det for dere.13:41 Se Habakkuk 1:5.’ ”
42Da gudstjenesten var over og Paulus og Barnabas dro fra synagogen, ba folket at de måtte komme tilbake neste uke på hviledagen, slik at de kunne få høre mer. 43Mange jøder, og andre som tilba Israels Gud, passet på å holde seg nær Paulus og Barnabas som talte til dem og oppfordret: ”Fortsett å leve fast forankret i Guds godhet og tilgivelse.”
Paulus sprer budskapet om Jesus til andre enn jødene
44På hviledagen13:44 I grunnteksten: Sabbaten. Jødene sin hviledag er den sjuende dagen i deres uke, altså lørdagen. en uke seinere, kom nesten hele byen for å høre budskapet om Herren Jesus. 45Da de religiøse lederne så alt folket, ble de misunnelse og begynte å håne Paulus og latterliggjøre alt han sa.
46Paulus og Barnabas svarte uten å nøle: ”Dere jøder skulle være de første som fikk sjansen til å høre budskapet om Herren Jesus, men etter som dere avviser tilbudet og gjør dere selv uverdige til det evige livet, så vender vi oss nå til andre folk. 47Det er også det Herren har gitt oss befaling om, for det står i Skriften13:47 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.:
’Jeg har gjort deg til et lys for alle folk,
for at du skal frelse alle på hele jorden.13:47 Se Jesaja 49:6.’ ”
48Da de som ikke var jøder, hørte dette, ble de svært glade og hyllet budskapet om Herren Jesus. Alle som var utsett til evig liv, begynte å tro. 49De glade nyhetene om Herren spredde seg i hele området.
50Men de religiøse lederne hisset opp de høytstående kvinnene som tilba Israels Gud. De ledende mennene i byen satte i gang en forfølgelse mot Paulus og Barnabas og drev dem bort fra området. 51Begge ristet da støvet fra byens gater av føttene sine13:51 Å ”riste støvet av føttene” var en måte å vise at innbyggerne selv fikk ta ansvaret for det de gjorde. og bekymret seg ikke mer for innbyggerne, men fortsatte til byen Ikonium. 52Disiplene ble fylt av glede og Guds Hellige Ånd.
