1 Pedro 2 – APSD-CEB & BPH

Ang Pulong Sa Dios

1 Pedro 2:1-25

1Tungod kay natawo na kamo pag-usab, biyai na ninyo ang tanang matang sa pagkadaotan. Ayaw kamo pamakak o pagpakaaron-ingnon. Ayaw kamo kasina o pagsulti ug daotan batok sa inyong isigka-tawo. 2Sama sa batang masuso nga nangandoy sa gatas sa iyang inahan, pangandoya usab ninyo ang lunsayng gatas nga espirituhanon aron motubo kamo hangtod madawat ninyo ang hingpit nga kaluwasan, 3karon nga nasinati na ninyo nga ang Ginoo maayo gayod.

4Siya ang buhing bato nga gisalikway sa mga tawo, apan gipili sa Dios ug bililhon alang kaniya. Ug samtang nagaduol kamo kaniya, 5kamo ingon nga mga buhing bato ginapatindog usab sa Dios isip usa ka espirituhanong balay. Ug isip mga pari nga pinili sa Dios, nagahalad kamo kaniya sa espirituhanong mga halad nga makapahimuot kaniya tungod kay gihalad kini pinaagi kang Jesu-Cristo. 6Kay nagaingon ang Dios sa Kasulatan:

“May gipili ako nga magahari sa Zion.

Sama siya sa bililhon nga bato

nga akong gihimong patukoranan.

Ang nagatuo kaniya dili gayod maulawan.”2:6 Tan-awa usab ang Isa. 28:16.

7Busa kamo nga nagatuo pasidunggan sa Dios. Apan sa mga wala motuo matuman ang Kasulatan nga nagaingon,

“Ang bato nga gisalikway sa mga panday

mao ang nahimong patukoranan nga bato.”2:7 Tan-awa usab ang Salmo 118:22.

8Ug nagaingon pa gayod kini,

“Mao kini ang bato nga makapapandol sa mga tawo,

ug makapadagma kanila.”2:8 Tan-awa usab ang Isa. 8:14.

Napandol sila kay wala sila motuo sa pulong sa Dios. Mao kini ang kabubut-on sa Dios alang kanila.

9Apan kamo mga pinili, mga pari sa Hari, ug mga katawhan sa Dios. Nahimo kamong iya aron magmantala sa iyang kahibulongan nga mga binuhatan. Siya ang nagtawag kaninyo gikan sa kangitngit ngadto sa iyang kahibulongan nga kahayag. 10Kaniadto dili kamo mga katawhan sa Dios, apan karon iya na kamo. Kaniadto wala kamo kaloy-i sa Dios, apan karon gikaloy-an na niya kamo.

11Mga hinigugma, ang kalibotan dili ninyo tinuod nga puloy-anan. Mga dumuduong lang kamo dinhi. Busa nagapakilooy ako kaninyo nga biyaan ninyo ang daotan nga mga tinguha sa inyong lawas nga nagasupak sa inyong espiritu. 12Ipakita ninyo kanunay sa mga tawo nga wala motuo sa Dios ang inyong maayo nga paggawi. Kay kon nagaingon sila nga nagahimo kamo ug daotan, apan makita nila sa kaulahian nga maayo diay ang inyong gihimo, dayegon nila ang Dios sa adlaw sa iyang pag-anhi.

Magpasakop Kamo sa mga Tigdumala sa Lungsod

13Tungod sa Ginoo, pagpasakop kamo sa tanang mga tawo nga nangulo sa lungsod, mahimong sa hari2:13 hari: o, emperador. nga mao ang may labaw nga gahom, 14o sa mga gobernador nga mao ang iyang gihatagan sa gahom nga mosilot sa mga naghimo ug daotan ug mopasidungog sa mga naghimo ug maayo. 15Kay mao kini ang kabubut-on sa Dios, aron kon maghimo kamo ug maayo walay ikasulti ang mga tawong buang-buang nga wala pa makasabot sa kamatuoran. 16May kagawasan na kamo, apan wala kini magkahulogan nga may kagawasan na kamo sa paghimo ug daotan; kondili magkinabuhi kamo isip mga ulipon sa Dios. 17Tahora ninyo ang tanang mga tawo, ug higugmaa ninyo ang inyong mga igsoon kang Cristo. Pagkinabuhi kamo nga may kahadlok sa Dios, ug tahora ninyo ang hari.

Si Cristo ang Panig-ingnan nga Angay Sundon

18Kamo nga mga ulipon, tumana ninyo ang inyong mga agalon nga may kahadlok sa Dios, dili lang ang buotan nga agalon kondili hasta usab ang mangil-ad ug batasan. 19Kay panalanginan kamo sa Dios kon maantos ninyo ang mga kasakit2:19 kasakit: nga gipatagamtam sa inyong agalon. bisan ug wala kamoy sayop nga nahimo, tungod ug alang sa inyong pagtuman sa kabubut-on sa Dios. 20Unsa may dungog nga inyong maangkon kon mag-antos kamo sa silot sa inyong sala? Apan kon mag-antos kamo tungod sa paghimo ug maayo, kaloy-an kamo sa Dios. 21Ang pag-antos ni Cristo alang kanato mao ang panig-ingnan nga angay natong sundon. Ug mao kini ang katuyoan kon nganong gitawag kita, aron masunod ta ang kinabuhi ni Cristo. 22Wala siya makasala, ug wala mamakak. 23Giinsulto siya, apan wala siya mobalos ug insulto. Gisilotan siya, apan wala gayod siya manghulga. Nagsalig siya sa Dios nga mao ang nagahukom sa matarong. 24Si Cristo mao gayod ang miangkon sa atong mga sala sa dihang gilansang siya didto sa krus, aron dili na kita magpakasala kondili magkinabuhi na kita nga matarong. Tungod sa iyang mga samad naayo kita. 25Kaniadto sama kita sa mga karnero nga nahisalaag, apan karon nahibalik na kita sa Ginoo nga Tig-atiman ug Magbalantay sa atong kinabuhi.

Bibelen på hverdagsdansk

1. Petersbrev 2:1-25

1Læg derfor al ondskab til side, hvad enten det er falskhed, hykleri, misundelse eller sårende ord.

Kom til Jesus og lad ham forme jer

2-3Har I oplevet Herrens godhed?2,2-3 Måske en hentydning til Sl. 34,9. Så stræb efter at opleve endnu mere af hans godhed. Som nyfødte børn begærligt sutter mælk i sig, skal I blive ved at suge til jer af den åndelige, uforfalskede mælk,2,2-3 Eller: „Ordets uforfalskede mælk”, det, som kommer fra Kristus, og som vi drikker ved Åndens hjælp. så I kan vokse i jeres frelse. 4-5Kom til Jesus, som er den dyrebare, levende sten, der blev udvalgt af Gud som hjørnestenen i det nye åndelige tempel, selvom han blev vraget af de menneskelige bygmestre, det jødiske præsteskab. Lad ham bruge jer som levende sten, når han bygger sit nye tempel. I skal være et nyt, helligt præsteskab, der med hjælp fra Jesus Kristus bringer åndelige ofre, som Gud med glæde kan tage imod. 6Skriften siger det sådan:

„Jeg lægger på Zions bjerg2,6 „Zions bjerg” er den høj i Jerusalem, hvor templet altid er blevet bygget, men ordet henviser nogle gange til hele Jerusalem.

en udvalgt og dyrebar hjørnesten.

De, der tror på ham,

vil ikke blive skuffede.”2,6 Es. 28,16.

7For jer, som tror på Jesus, er han den dyrebare hjørnesten. Men for dem, der nægter at tro på ham, opfyldes følgende skriftord:

„Den sten, bygmestrene kasserede,

blev selve hjørnestenen.”2,7 Sl. 118,22; Matt. 21,42.

8„…en anstødssten, som de vil snuble over.”2,8 Es. 8,14, Rom. 9,33.

De, der er ulydige mod Guds ord, snubler og falder. Sådan har Gud bestemt det. 9Men I er blevet en udvalgt slægt, et kongeligt præsteskab, et helligt folk, ja, Guds ejendomsfolk, så I kan fortælle om, hvor vidunderlig han er, som kaldte jer ud af mørket og ind i sit underfulde lys. 10I, der ikke før hørte sammen som et folk, er nu blevet Guds folk. I, som ikke kendte til Guds barmhjertighed, har nu erfaret hans barmhjertighed.

Vis et godt eksempel i jeres måde at leve på

11Elskede venner, i denne verden er vi kun på gennemrejse. Vi bor her en kort tid som udlændinge og fremmede. Derfor opfordrer jeg jer til ikke at bukke under for selvisk begær, for det ødelægger sjælen. 12Selv når de gudløse taler ondt om jer, skal I opføre jer godt og prisværdigt over for dem, så de må blive tiltrukket ved at iagttage jeres gode liv og gerninger. Så vil de på dommens dag kunne takke Gud for jer.

13Da I repræsenterer Herren, skal I underordne jer de menneskelige myndigheder, hvad enten det er en konge, som er sat til at regere, 14eller det er ordensmagten, som straffer forbryderne og påskønner dem, der handler ret. 15Det er nemlig Guds vilje, at jeres eksemplariske levevis skal lukke munden på dem, som kommer med uovervejede beskyldninger imod jer. 16Kristus har sat jer i frihed, men brug ikke friheden som en undskyldning for onde handlinger. Nok er I frie, men I er også Guds tjenere. 17Vis respekt for alle mennesker, og vis jeres kærlighed til alle de kristne. Frygt Gud og respekter kongen.2,17 Eller: „kejseren”.

Lev med Kristus som forbillede

18I, der er slaver, skal underordne jer under jeres herrer og vise dem respekt. Det gælder ikke kun, hvis jeres herrer er gode og venlige, men også hvis de er hårde og urimelige. 19For det er prisværdigt, hvis I kan udholde selv en urimelig behandling i bevidstheden om at tjene Gud. 20Der er ingen ære ved at udholde en straf, I har fortjent. Men finder I jer i at blive straffet, selvom I ikke har gjort noget forkert, så er det al ære værd.

21Lidelse hører med til det kald, I har fået fra Gud. Kristus viste jer et godt eksempel ved at lide for jer, selvom han intet forkert havde gjort. Følg hans eksempel. 22Han begik aldrig nogen synd og var helt igennem ærlig. 23Han svarede ikke igen, når han blev uretfærdigt anklaget. Han truede ikke dem, der mishandlede ham, men han overlod sin sag til Gud, der dømmer retfærdigt. 24Han tog vores synder på sig, da han døde på korset. På den måde blev vi frigjort fra syndens herredømme, så vi nu kan gøre Guds vilje. Ved hans sår fik vi helbredelse. 25I var som vildfarne får, men nu har I fået en hyrde, der virkelig har omsorg for jer.