Amplified Bible

Luke 1

Introduction

1Since [as is well known] many have undertaken to compile an orderly account of the things which have been fulfilled among us [by God], exactly as they were handed down to us by those [with personal experience] who from the beginning [of Christ’s ministry] were eyewitnesses and ministers of the word [that is, of the teaching concerning salvation through faith in Christ], it seemed fitting for [a]me as well, [and so I have decided] after having carefully searched out and investigated all the events accurately, from the very beginning, to write an orderly account for you, most excellent Theophilus; so that you may know the exact truth about the things you have been [b]taught [that is, the history and doctrine of the faith].

Birth of John the Baptist Foretold

In the days of Herod [the Great], king of Judea, there was a certain priest whose name was [c]Zacharias, of [d]the division of Abijah. His wife was [e]a descendant of Aaron [the first high priest of Israel], and her name was Elizabeth. They both were righteous (approved) in the sight of God, walking blamelessly in all the commandments and requirements of the Lord. But they were childless, because Elizabeth was barren, and they were both far advanced in years.

Now it happened while Zacharias was serving as priest before God in the appointed order of his priestly division, as was the custom of the priesthood, he was chosen by lot to enter [the sanctuary of] the temple of the Lord and [f]burn incense [on the altar of incense]. 10 And all the congregation was praying outside [in the court of the temple] at the hour of the incense offering. 11 And an angel of the Lord appeared to him, standing to the right of the altar of incense. 12 When Zacharias saw the angel, he was troubled and overcome with fear. 13 But the angel said to him, “Do not be afraid, Zacharias, because your petition [in prayer] was heard, and your wife Elizabeth will bear you a son, and you will name him [g]John. 14 You will have great joy and delight, and many will rejoice over his birth, 15 for he will be great and distinguished in the sight of the Lord; and will never drink wine or liquor, and he will be filled with and empowered to act by the Holy Spirit while still in his mother’s womb. 16 He will turn many of the sons of Israel back [from sin] to [love and serve] the Lord their God. 17 It is he who will go as a forerunner before Him in the spirit and power of Elijah, to turn the hearts of the fathers back to the children, and the disobedient to the attitude of the righteous [which is to seek and submit to the will of God]—in order to make ready a people [perfectly] prepared [spiritually and morally] for the Lord.”

18 And Zacharias said to the angel, “How will I be certain of this? For I am an old man and my wife is advanced in age.” 19 The angel replied and said to him, “I am Gabriel; I stand and minister in the [very] presence of God, and I have been sent [by Him] to speak to you and to bring you this good news. 20 [h]Listen carefully, you will be continually silent and unable to speak until the day when these things take place, because you did not believe what I told you; but my words will be fulfilled at their proper time.”

21 The people [outside in the court] were waiting for Zacharias, and were wondering about his long delay in the temple. 22 But when he did come out, he was unable to speak to them. They realized that he had seen a vision in the temple; and he kept making signs to them, and remained mute. 23 When his time of priestly service was finished, he returned to his home.

24 Now after this his wife Elizabeth became pregnant, and for five months she secluded herself completely, saying, 25 “This is how the Lord has dealt with me in the days when He looked with favor on me, to take away my [i]disgrace among men.”

Jesus’ Birth Foretold

26 Now in the sixth month [of Elizabeth’s pregnancy] the angel Gabriel was sent from God to a city in Galilee called Nazareth, 27 to a virgin [j]betrothed to a man whose name was Joseph, a descendant of the house of David; and the virgin’s name was Mary. 28 And coming to her, the angel said, “Greetings, favored one! The Lord is with you.” 29 But she was greatly perplexed at what he said, and kept carefully considering what kind of greeting this was. 30 The angel said to her, “Do not be afraid, Mary, for you have found favor with God. 31 Listen carefully: you will conceive in your womb and give birth to a son, and you shall name Him Jesus. 32 He will be great and eminent and will be called the Son of the Most High; and the Lord God will give Him the throne of His father David; 33 and He will reign over the house of Jacob (Israel) forever, and of His kingdom there shall be no end.” 34 Mary said to the angel, “How will this be, since I am a virgin and have no intimacy with any man?” 35 Then the angel replied to her, “The Holy Spirit will come upon you, and the power of the Most High will overshadow you [like a cloud]; for that reason the holy (pure, sinless) Child shall be called the Son of God. 36 And listen, even your relative Elizabeth has also conceived a son in her old age; and she who was called barren is now in her sixth month. 37 For with God nothing [is or ever] shall be impossible.” 38 Then Mary said, “[k]Behold, I am the servant of the Lord; may it be done to me according to your word.” And the angel left her.

Mary Visits Elizabeth

39 Now at this time Mary arose and hurried to the hill country, to a city of Judah (Judea), 40 and she entered the house of Zacharias and greeted Elizabeth. 41 When Elizabeth heard Mary’s greeting, her baby leaped in her womb; and Elizabeth was filled with the Holy Spirit and empowered by Him. 42 And she exclaimed loudly, “Blessed [worthy to be praised] are you among women, and blessed is the fruit of your womb! 43 And how has it happened to me, that the mother of my Lord would come to me? 44 For behold, when the sound of your greeting reached my ears, the baby in my womb leaped for joy. 45 And blessed [spiritually fortunate and favored by God] is she who believed and confidently trusted that there would be a fulfillment of the things that were spoken to her [by the angel sent] from the Lord.”

The Magnificat

46 And Mary said,

“My soul magnifies and exalts the Lord,
47 
And my spirit has rejoiced in God my Savior.
48 
“For He has looked [with loving care] on the humble state of His maidservant;
For behold, from now on all generations will count me blessed and happy and favored by God!
49 
“For He who is mighty has done great things for me;
And holy is His name [to be worshiped in His purity, majesty, and glory].
50 
And His mercy is upon generation after generation
Toward those who [stand in great awe of God and] fear Him.
51 
“He has done mighty deeds with His [powerful] arm;
He has scattered those who were proud in the thoughts of their heart.
52 
“He has brought down rulers from their thrones,
And exalted those who were humble.
53 
He has filled the hungry with good things;
And sent the rich away empty-handed.
54 
“He has helped His servant Israel,
In remembrance of His mercy,
55 
Just as He promised to our fathers,
To Abraham and to his descendants forever.”

56 And Mary stayed with Elizabeth for about three months, and then returned to her home.

John Is Born

57 Now the time had come for Elizabeth to give birth, and she gave birth to a son. 58 Her neighbors and relatives heard that the Lord had shown His great mercy toward her, and they were rejoicing with her.

59 It happened that on the eighth day they came to circumcise the child [as required by the Law], and they intended to name him Zacharias, after his father; 60 but his mother answered, “No indeed; instead he will be called John.” 61 And they said to her, “None of your relatives is called by that name.” 62 Then they made signs to his father, as to what he wanted him called. 63 And he asked for a writing tablet and wrote as follows, “His name is John.” And they were all astonished. 64 At once Zacharias’ mouth was opened and his tongue freed, and he began speaking, praising and blessing and thanking God. 65 Then fear came on all their neighbors; and all these things were discussed throughout the hill country of Judea. 66 All who heard these things kept them in mind, saying, “What then will this little boy turn out to be?” For the hand of the Lord was certainly with him [to bring about his birth].

Zacharias’ Prophecy

67 Now Zacharias his father was filled with the Holy Spirit and empowered by Him, and he prophesied, saying,

68 
“Blessed (praised, glorified) be the Lord, the God of Israel,
Because He has visited us and brought redemption to His people,
69 
And He has raised up a [l]horn of salvation [a mighty and valiant Savior] for us
In the house of David His servant—
70 
Just as He promised by the mouth of His holy prophets from the most ancient times—
71 
Salvation from our enemies,
And from the hand of all who hate us;
72 
To show mercy [as He promised] to our fathers,
And to remember His holy covenant [the promised blessing],
73 
The oath which He swore to Abraham our father,
74 
To grant us that we, being rescued from the hand of our enemies,
Might serve Him without fear,
75 
In holiness [being set apart] and righteousness [being upright] before Him all our days.
76 
“And you, child, will be called a prophet of the Most High;
For you will go on before the Lord (the Messiah) to prepare His ways;
77 
To give His people the knowledge of salvation
By the forgiveness of their sins,
78 
Because of the tender mercy of our God,
With which the Sunrise (the Messiah) from on high will dawn and visit us,
79 
To shine upon those who sit in darkness and in the shadow of death,
To guide our feet [in a straight line] into the way of peace and serenity.”

80 The child continued to grow and to become strong in spirit, and he lived in the deserts until the day of his public appearance to Israel [as John the Baptist, the forerunner of the Messiah].

Notas al pie

  1. Luke 1:3 Luke may have been a Gentile. If so, he is the only Gentile author whose work is included in the NT. In addition to The Gospel of Luke, he wrote The Acts of the Apostles, and is thought by some scholars to have been the author of The Letter to the Hebrews.
  2. Luke 1:4 Or orally instructed.
  3. Luke 1:5 I.e. Zechariah. The spelling is different because a Greek word cannot end with an “h,” and in place of “ah” the common Greek ending “-as” was substituted.
  4. Luke 1:5 King David organized the priests into 24 groups or divisions, each headed by a president. A division served twice a year for a week at a time (1 Chr 24:1-19).
  5. Luke 1:5 Lit from the daughters of.
  6. Luke 1:9 I.e. normally a once-in-a-lifetime privilege for a priest.
  7. Luke 1:13 John the Baptist is considered the last of the Old Testament prophets. His mother, Elizabeth, and Mary the mother of Jesus, were related (1:36), and Mary may have been with Elizabeth at the time John was born (1:56). John the Baptist is not to be confused with John the Apostle who, along with his brother James, was among the twelve disciples of Jesus. John and James were the sons of Zebedee and Salome. John the Apostle authored the Gospel of John, three brief letters (1 John, 2 John, 3 John), and Revelation.
  8. Luke 1:20 Lit behold.
  9. Luke 1:25 At this time childlessness was a social stigma.
  10. Luke 1:27 The first stage of marriage (called shiddukin in Hebrew) in Jewish tradition and law, usually lasting for a year before the wedding night; unlike an engagement, it was legally binding and required a divorce to nullify it. The woman remained with her parents during the betrothal year and was referred to as a “wife” even though the marriage was not consummated during this period of time.
  11. Luke 1:38 Mary’s response was significantly different from Zacharias’ (v 18). Zacharias would not take Gabriel’s word, and instead wanted some kind of miraculous sign as proof.
  12. Luke 1:69 In the OT a symbol of strength.

En Levende Bok

Lukas 1

Innledning

11-2 Kjære Teofilus! Mange har allerede skrevet om Jesus og hans liv og alt som har skjedd iblant oss. Deres fortellinger bygger på det vi har hørt fra øyenvitnene som var med fra begynnelsen av, og som siden spredde budskapet om Jesus. Nå vil også jeg skrive ned alt i sin sammenheng for deg. Jeg har gått nøye gjennom alle fakta helt fra begynnelsen av. Det har jeg gjort for at du skal forstå at du kan stole på alle opplysningene du har fått. Her er fortellingen min:

Engelen bærer bud om at døperen Johannes skal bli født

Da Herodes var konge i Judea, var det en prest der som het Sakarja. Han tilhørte Abia sin avdeling blant prestene. Kona hans Elisabet var en slektning av Aron, han som var stamfar til alle prester blant Israels folk. Sakarja og Elisabet var begge nøye med å være lydige mot Herren Gud og følge alle hans bud og forskrifter. Dessverre hadde de ingen barn, for Elisabet kunne ikke få barn. Begge hadde nå blitt gamle.

8-9 En dag da det arbeidslaget som Sakarja var en del av, tjente som prester i templet, kastet de som vanlig lodd om hvem som skulle få gå inn og tenne røkelse for Herren Gud. Loddet falt på Sakarja. 10 Mens ofringen pågikk sto folket utenfor på tempelplassen og ba.

11-12 Plutselig, mens Sakarja var opptatt med oppgaven, fikk han se en engel fra Herren stå til høyre for alteret. Han ble fryktelig redd. 13 Men engelen sa: ”Vær ikke redd, Sakarja! Jeg har kommet for å fortelle deg at Herren vil svare på bønnene dine. Du og din kone Elisabet skal få en sønn. Du skal kalle ham Johannes[a]. 14 Hans fødsel vil gjøre dere svært glade og lykkelige. Mange andre skal også glede seg over hans fødsel. 15 Han skal bli en av Herrens store tjenere. Vin eller sterke drikker skal han aldri smake, og han skal bli fylt med Guds Hellige Ånd før han er født. 16 Han skal få mange blant Israels folk til å vende om til Herren, deres Gud. 17 Han vil bli en mann av samme kraftfulle natur og Ånd som Elia[b] var, og han skal bli en forløper til Messias[c], den lovede kongen, og forberede folket på ankomsten hans. Han skal lære fedrene å elske barna sine, og hjelpe de opprørske til å gjøre som Herren vil.”

18 Sakarja sa til engelen: ”Hvordan kan jeg være sikker på at dette virkelig kommer til å skje? Jeg er jo en gammel mann, og Elisabet kan ikke lenger få barn.”

19 Da sa engelen: ”Jeg er Gabriel, og jeg står foran Guds trone. Det er han som har sendt meg til deg med denne glade nyheten. 20 Men etter som du ikke trodde på meg, skal du bli stum og ikke kunne snakke før barnet er født. For det jeg har sagt, skal bli virkelighet på den tiden Gud har bestemt.”

21 Utenfor sto folket og ventet på at Sakarja skulle komme ut, og de begynte å lure på hvorfor han drøyde så lenge. 22 Da han endelig kom ut, kunne han ikke snakke, men de forsto av faktene han laget, at han måtte ha sett et syn der inne.

23 Da Sakarja hadde avsluttet sin tjeneste i templet dro han hjem igjen. 24 Like etterpå ble kona hans, Elisabet, gravid og holdt seg borte fra folk i fem måneder.

25 ”Tenk så god Herren er”, jublet hun. ”Han har latt meg bli gravid, slik at jeg slipper å gå skamfull over å ikke ha fått noe barn.”

Engelen bærer bud om at Jesus skal bli født

26 Da Elisabet var gravid i sin sjette måned, sendte Gud engelen Gabriel til en ung jente i byen Nasaret i Galilea. 27 Navnet hennes var Maria, og hun var trolovet med en mann som het Josef, som tilhørte etterkommerne av kong David.

28 Engelen Gabriel viste seg nå for henne og sa: ”Jeg hilser deg, Maria! Herren fryder seg over deg, og han er med deg!”

29 Maria ble virkelig forskrekket og undret seg på hva engelen kunne mene. 30 Men engelen sa: ”Vær ikke redd, Maria! Gud har noe godt i vente for deg. 31 Du skal bli gravid og føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus. 32 Han skal være stor og bli kalt Guds sønn. Herren Gud skal gjøre ham til konge, for han skal arve sin stamfar Davids trone. 33 Han skal regjere over Israels folk[d] for evig, og hans kongsmakt skal aldri ta slutt.”

34 Da spurte Maria engelen: ”Men hvordan skal jeg kunne bli gravid? Jeg har jo ikke vært sammen med noen mann.”

35 Engelen svarte: ”Guds Hellige Ånd skal komme over deg, og Guds kraft skal omslutte deg. Derfor skal det barnet som du føder være hellig og bli kalt Guds sønn. 36 Din slektning Elisabet venter også barn, og det til tross for sin høye alder. Hun, som de sa var steril, er nå i sin sjette måned! 37 Ingen ting er umulig for Gud!”

38 Maria sa: ”Jeg vil være lydig mot Herren Gud og tjene ham. La det bli som du har sagt.” Etter dette forsvant engelen.

Maria besøker Elisabet

39-40 Noen dager seinere skyndte Maria seg av sted til Elisabet. Hun dro opp til den byen som lå i fjellene Judea der Sakarja bodde, og gikk inn i huset og hilste.

41 Da Elisabet hørte Maria sin hilsen, sparket barnet i magen hennes, og hun ble fylt av Guds Hellige Ånd. 42 Høyt ropte hun til Maria: ”Gud har gitt deg det mest vidunderlige en kvinne kan få, og all velsignelse har han gitt til barnet ditt. 43 Vilken ære det er at moren til min Herre kommer på besøk. 44 I samme øyeblikk som du hilste på meg, og jeg hørte stemmen din, sparket barnet av glede i magen min. 45 Du kan være lykkelig som stolte på Herren Gud, for han skal innfri løftet sitt til deg.”

46 Maria svarte:

”Jeg vil hylle Herren av hele hjertet mitt!
47     Jeg jubler over Gud, han som frelste meg!
48 Han har vendt sin oppmerksomhet mot meg, og lar en svak kvinne få tjene ham.
    Fra denne stund skal menneskene i alle tider fortelle om min lykke.
49 Han, den hellige og mektige, har gjort fantastiske ting for meg.
50     Han viser evig medfølelse med alle dem som tilber ham.
51 Hans makt er stor, han er full av kraft! De stolte og selvsikre bøyer han.
52     Herskere styrter han ned fra tronen deres, men de ydmyke opphøyer han.
53 Han metter de sultne med sine gaver, men de rike driver han bort med tomme hender.
54     Han hjelper folket sitt Israel! Han glemmer ikke det løfte han ga til forfedrene våre,
55 for han lovet vår stamfar Abraham og etterkommerne hans alltid å være god mot dem.”

56 Maria ble værende hos Elisabet omkring tre måneder og vendte da tilbake til hjemmet sitt.

Døperen Johannes blir født

57 Ventetiden for Elisabet var nå slutt, og tiden for å føde var kommet. Hun fikk en gutt. 58 Nyheten om hvordan Herren Gud hadde vært god mot henne spredde seg raskt blant naboer og slektninger, og alle gledet seg på hennes vegne.

59 Da gutten var åtte dager gammel, samlet alle slektningene og vennene seg for å være med i seremonien da de omskar gutten. Alle trodde at han skulle få navnet Sakarja etter faren sin. 60 Men Elisabet sa: ”Nei, han skal hete Johannes.”

61 ”Hvorfor det?” spurte de. ”Det finnes jo ingen annen i slekten din som heter det.” 62 De vendte seg mot faren og forsøkte ved hjelp av tegn og fakter å spørre ham hva han mente om navnet.

63 Da ba ham om noe å skrive på, og til alles forbauselse skrev han: ”Han skal hete Johannes.” 64 I samme øyeblikk kunne Sakarja snakke igjen, og han begynte å hylle og tilbe Gud.

65 Alle som bodde i nærheten, ble helt forskrekket, og nyheten om hva som hadde skjedd, spredde seg i fjellbygdene i Judea. 66 De som hørte om det som hadde skjedd husket det godt og spurte seg etter som tiden gikk: ”Hva kommer det til å bli av dette barnet når han vokser opp? Herren Gud er med ham på en spesiell måte.”

67 Og Sakarja, som var far til barnet, ble fylt av Guds Hellige Ånd og bar fram et budskap fra Gud med disse ordene:

68 ”La oss hylle Herren, Israels Gud, for han kommer til folket sitt og setter det fri.
69     Han sender oss en mektig frelser fra sin tjener kong Davids slekt,
70 nøyaktig som han for lenge siden lovet ved profetene sine,
71     en som kan frelse oss fra våre fiender,
ja, frelse oss fra alle som hater oss.
72-73     Gud har vært god mot forfedrene våre,
og han holder sitt Hellige løfte til Abraham:
74     At vi skal bli satt fri fra våre fiender og få tjene Gud uten frykt,
75 og at vi skal få tilhøre Gud og være skyldfri innfor ham for evig.
76     Og du, min lille sønn, du skal bli kalt en Guds profet,
for du skal holde fram Guds budskap fra Herren og rydde vei for ham.
77     Du skal vise hans folk at frelsen er kommet,
og at de kan få tilgivelse for syndene sine.
78-79     På grunn av Guds kjærlighet og omsorg for oss,
skal et lys komme ned til oss fra det høye
    og skinne for alle som lever i mørke og dødens frykt.
Dette lys skal lede oss på fredens vei.”

80 Johannes vokste opp og ble åndelig sterk. Han holdt til ute i ødemarken til den dagen da han skulle begynne å forkynne for folket i Israel.

Notas al pie

  1. 1:13 Johannes betyr: Herren viser nåde.
  2. 1:17 Elia var en profet som bar fram Guds budskap, og som i stedet for å dø ble ført rett opp til Gud. Se Andre Kongebok 2:1-11.
  3. 1:17 ”Messias” betyr ”den salvede” på hebraisk. Blant Israels folk ble konger, prester og profeter salvet med olje før de begynte oppgaven sin. Gud hadde ved profetene lovet å sende en salvet konge som skulle herske over alle folk. Jødene ventet på at denne kongen skulle gjenopprette Israel som nasjon. Det greske ordet ”Kristus” betyr også ”den salvede”.
  4. 1:33 På gresk: Jakobs hus. Jakob ble også kalt Israel. Se Første Mosebok 32:27-28.