Amplified Bible

Galatians 3

Faith Brings Righteousness

1O you foolish and thoughtless and superficial Galatians, who has bewitched you [that you would act like this], to whom—right before your very eyes—Jesus Christ was publicly portrayed as crucified [in the gospel message]? This is all I want to ask of you: did you receive the [Holy] Spirit as the result of obeying [the requirements of] the Law, or was it the result of hearing [the message of salvation and] with faith [believing it]? Are you so foolish and senseless? Having begun [your new life by faith] with the Spirit, are you now being perfected and reaching spiritual maturity by the flesh [that is, by your own works and efforts to keep the Law]? Have you suffered so many things and experienced so much all for nothing—if indeed it was all for nothing? So then, does He who supplies you with His [marvelous Holy] Spirit and works miracles among you, do it as a result of the works of the Law [which you perform], or because you [believe confidently in the message which you] heard with faith?

Just as Abraham believed God, and it was credited to him as righteousness, [as conformity to God’s will and purpose—so it is with you also]. So understand that it is the people who live by faith [with confidence in the power and goodness of God] who are [the true] sons of [a]Abraham. The Scripture, foreseeing that God would justify the Gentiles by faith, proclaimed the good news [of the Savior] to Abraham in advance [with this promise], saying, “In you shall all the nations be blessed.” So then those who are people of faith [whether Jew or Gentile] are blessed and favored by God [and declared free of the guilt of sin and its penalty, and placed in right standing with Him] along with Abraham, the believer.

10 For all who depend on the Law [seeking justification and salvation by obedience to the Law and the observance of rituals] are under a curse; for it is written, “Cursed (condemned to destruction) is everyone who does not abide by all things written in the book of the law, so as to practice them.” 11 Now it is clear that no one is justified [that is, declared free of the guilt of sin and its penalty, and placed in right standing] before God by the Law, for “The righteous (the just, the upright) shall live by faith.” 12 But the Law does not rest on or require faith [it has nothing to do with faith], but [instead, the Law] says, “He who practices them [the things prescribed by the Law] shall live by them [instead of faith].” 13 Christ purchased our freedom and redeemed us from the curse of the Law and its condemnation by becoming a curse for us—for it is written, “Cursed is everyone who hangs [crucified] on a tree (cross)”— 14 in order that in Christ Jesus the blessing of Abraham might also come to the Gentiles, so that we would all receive [the realization of] the promise of the [Holy] Spirit through faith.

Intent of the Law

15 Brothers and sisters, I speak in terms of human relations: even though a last will and testament is just a human covenant, yet when it has been signed and made legally binding, no one sets it aside or adds to it [modifying it in some way]. 16 Now the promises [in the covenants] were decreed to Abraham and to his seed. God does not say, “And to seeds (descendants, heirs),” as if [referring] to many [persons], but as to one, “And to your Seed,” who is [none other than] Christ. 17 This is what I mean: the Law, which came into existence four hundred and thirty years later [after the covenant concerning the coming Messiah], does not and cannot invalidate the covenant previously established by God, so as to abolish the promise. 18 For if the inheritance [of what was promised] is based on [observing] the Law [as these false teachers claim], it is no longer based on a promise; however, God granted it to Abraham [as a gift] by virtue of His promise.

19 Why, then, the Law [what was its purpose]? It was added [after the promise to Abraham, to reveal to people their guilt] because of transgressions [that is, to make people conscious of the sinfulness of sin], and [the Law] was ordained through angels and delivered to Israel by the hand of a mediator [Moses, the mediator between God and Israel, to be in effect] until the Seed would come to whom the promise had been made. 20 Now the mediator or go-between [in a transaction] is not [needed] for just one party; whereas God is only one [and was the only One giving the promise to Abraham, but the Law was a contract between two, God and Israel; its validity depended on both]. 21 Is the Law then contrary to the promises of God? Certainly not! For if a system of law had been given which could impart life, then righteousness (right standing with God) would actually have been based on law. 22 But the Scripture has imprisoned [b]everyone [everything—the entire world] under sin, so that [the inheritance, the blessing of salvation] which was promised through faith in Jesus Christ might be given to those who believe [in Him and acknowledge Him as God’s precious Son].

23 Now before faith came, we were kept in custody under the Law, [perpetually] imprisoned [in preparation] for the faith that was destined to be revealed, 24 with the result that the Law has become our tutor and our disciplinarian to guide us to Christ, so that we may be [c]justified [that is, declared free of the guilt of sin and its penalty, and placed in right standing with God] by faith. 25 But now that faith has come, we are no longer under [the control and authority of] a tutor and disciplinarian. 26 For you [who are born-again have been reborn from above—spiritually transformed, renewed, sanctified and] are all children of God [set apart for His purpose with full rights and privileges] through faith in Christ Jesus. 27 For all of you who were baptized into Christ [into a spiritual union with the Christ, the Anointed] have clothed yourselves with Christ [that is, you have taken on His characteristics and values]. 28 There is [now no distinction in regard to salvation] neither Jew nor Greek, there is neither slave nor free, there is neither male nor female; for you [who believe] are all one in Christ Jesus [no one can claim a spiritual superiority]. 29 And if you belong to Christ [if you are in Him], then you are Abraham’s descendants, and [spiritual] heirs according to [God’s] promise.

Notas al pie

  1. Galatians 3:7 Abraham was justified [declared free of the guilt of sin and its penalty] and declared righteous by God on the basis of his faith alone long before the Law and the ritual of circumcision were ever given to Moses.
  2. Galatians 3:22 Lit all things. Paul is probably referring to the effect of sin on the entire world. He alludes to this in Rom 8:19-22. Consider, for example, the fact that God cursed the ground itself and plant life because of the sin of Adam and Eve (Gen 3:17, 18).
  3. Galatians 3:24 See note 2:16.

En Levende Bok

Galaterne 3

Skyldfri gjennom troen

1Hvor dumme går det an å bli, dere galatere! Hvem er det som har forhekset dere på denne måten? Jeg har nøye undervist dere om hvorfor Jesus Kristus måtte dø på korset. La meg stille et enkelt spørsmål til dere: Var det fordi dere hadde lykkes med å holde hele Moseloven[a] at dere fikk ta imot Guds Ånd, eller var det fordi dere trodde på budskapet dere hørte? Har dere helt mistet forstanden? Guds Ånd ga dere det nye livet som en gave, hvorfor vil dere da forsøke å vinne det gjennom menneskelige anstrengelser? Dere som har måtte lide så mye for troen. Det har vel ikke vært til ingen nytte? Vil dere virkelig kaste vrak på alt sammen? Jeg spør igjen: Når Gud gir dere sin Ånd og utfører mirakler hos dere, er det på grunn av at dere har lykkes med å holde hele Moseloven eller er det fordi dere tror budskapet dere har fått høre?

Tenk på hvordan det var med Abraham: ”Han trodde på Gud, og derfor ble han regnet som skyldfri innfor ham.”[b] Dere må forstå, at det er de som tror som er ekte barn av Abraham. Gud har hele tiden forutsagt i Skriften[c] at han en dag ville gjøre alle folk skyldfri innfor ham gjennom troen. Han lot Abraham få innsikt i disse glade nyhetene allerede i forveien. Han sa: ”Gjennom deg skal alle verdens folk få del i mine goder.”[d] Derfor får alle som tror på Kristus, del i Guds godhet, akkurat som Abraham fikk del i hans godhet da han trodde.

10 De som stoler på at de blir skyldfri innfor Gud gjennom å forsøke å holde hele Moseloven, de vil bli rammet av Guds dom. Det står i Skriften: ”Den som ikke holder alle budene som er skrevet i Guds lov, vil bli rammet av Guds dom.”[e] 11 At ingen mennesker kan bli skyldfri innfor Gud gjennom å holde loven er helt innlysende etter som det står i Skriften: ”Den som tror, han blir skyldfri for Gud og får leve.”[f] 12 Loven bygger ikke på tro, men på at alle budene blir holdt. Det står i Skriften: ”Hver den som holder alle budene, skal få liv gjennom loven.”[g] 13 Kristus har kjøpt oss fri fra den dommen som rammer alle som ikke holder hele loven. Det gjorde han ved selv å ta straffen vår på seg. Da han døde på korset, ble han rammet av Guds dom. Det står i Skriften: ”Den som er hengt opp på et kors, er rammet av Guds dom.”[h] 14 Gjennom det som Jesus Kristus gjorde for oss, vil alle folk få del i det gode som Gud har lovet Abraham. Når vi derfor tror på Kristus, får vi del i Guds Ånd, akkurat som Gud lovet for lenge siden.

Guds løfte er viktigere enn Moseloven

15 Kjære søsken, la meg forsøke å forklare med et bilde fra dagliglivet: Dersom et menneske skriver sitt testamente, da kan ingen etterpå endre det eller legge noe til etter at testamentet er gyldig.

16 På samme måten er det med det løfte Gud ga Abraham og hans avkom.[i] Legg merke til at det ikke står flertall, ”hans etterkommere”, som det ville ha gjort dersom det gjaldt mange. Nei, det står entall, ”hans avkom”, som siktet til en enkelt[j] person, og det var Kristus. 17 Det jeg vil si, er dette: Guds testamente, det løfte han ga Abraham, kan ikke bli endret eller erklært ugyldig av Moseloven[k] som han ga til Israels folk 430 år seinere. 18 Dersom de kunne få del i den arven Gud lovet Abraham gjennom å være lydig mot hele Moseloven, da ville det jo ikke lenger være på grunn av det løftet de fikk i arven. Men nå har Gud bestemt at arven fra Abraham skulle være en fri gave, som de får på grunn av Guds løfte.

19-20 Hvilken nytte har vi av Moseloven? Jo, den var et tillegg som skulle vise menneskene at de ikke følger Guds vilje. Loven skulle gjelde til Kristus kom, han som var ”avkom” og hadde fått Guds løfte. Det var også en annen forskjell mellom loven og løftet. Moseloven var en pakt som ble inngått mellom Gud og hele Israels folk. Derfor trengtes det en mellommann. Moses fikk ta imot loven fra engler og ga den videre til folket. Da Gud ga løftet sitt til Abraham, gjorde han det direkte.

21-22 Finnes det da en konflikt mellom Guds lov og Guds løfter? Nei, naturligvis ikke! Dersom vi kunne ha fått evig liv gjennom det å følge Moseloven, da hadde den virkelig vært veien til å bli skyldfri innfor Gud. Men Gud har erklært i Skriften at vi mennesker er fanger under synden. Derfor finnes det bare en måte å få del i den arven som Gud har lovet oss, og det er ved å tro på Jesus Kristus.

23 Inntil vi fikk muligheten til å tro, disiplinerte Moseloven oss og holdt oss i et autoritært grep. Ja, den styrte oss helt til den dagen vi begynte å tro på Kristus. 24 Eller for å si det på en annen måte: Moseloven tok hånd om oss og veiledet oss inntil Kristus kom, og vi da kunne bli skyldfri innfor Gud ved troen på ham. 25 Da vi nå har fått muligheten til å tro på Kristus, behøver vi ikke lenger loven som holder sitt grep om oss.

26 Alle dere som tror på Jesus Kristus og lever i fellesskap med ham, er Guds barn. 27 Dersom dere er døpt til fellesskap med Kristus, har dere blitt lik Kristus. 28 Derfor spiller det ikke lenger noen rolle om dere er jøder eller ikke er jøder, om dere er slaver eller frie, om dere er menn eller kvinner. Alle som lever i fellesskap med Jesus Kristus, er likeverdige for ham. 29 Dersom dere tilhører Kristus, er dere også etterkommere av Abraham og får arve alt det gode som Gud lovet ham.

Notas al pie

  1. 3:2 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok.
  2. 3:6 Se Første Mosebok 15:6.
  3. 3:8 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
  4. 3:8 Se Første Mosebok 12:3.
  5. 3:10 Se Femte Mosebok 27:26.
  6. 3:11 Se Habakkuk 2:4.
  7. 3:12 Se Tredje Mosebok 18:5.
  8. 3:13 Se Femte Mosebok 21:23
  9. 3:16 Se Første Mosebok 12:7.
  10. 3:16 På hebraisk dere ordet ”avkom” singularis, akkurat som på norsk. Paulus utnyttet ordets grammatiske form for å bevise at Guds løfte gjaldt Kristus.
  11. 3:17 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok.