Amplified Bible

Acts 18

Paul at Corinth

1After this Paul left Athens and went to Corinth. There he met a Jew named Aquila, a native of Pontus, who had recently come from Italy with his wife, Priscilla, because [the Roman Emperor] Claudius had issued an edict that all the [a]Jews were to leave Rome. Paul went to see them, and because he was of the same trade, he stayed with them; and they worked together for they were tent-makers. And he reasoned and debated in the synagogue every Sabbath, trying to persuade Jews and Greeks;

but when Silas and Timothy came down from Macedonia (northern Greece), Paul began devoting himself completely to [preaching] the word, and solemnly testifying to the Jews that Jesus is the Christ (the Messiah, the Anointed). But since the Jews kept resisting and opposing him, and blaspheming [God], he [b]shook out his robe and said to them, “Your blood (damnation) be on your own heads! I am innocent of it. From now on I will go to the Gentiles.” Then he moved on from there and went to the house of a man named [c]Titius Justus, who worshiped God and whose house was next door to the synagogue. Crispus, the leader of the synagogue, believed in the Lord together with his entire household [joyfully acknowledging Him as Messiah and Savior]; and many of the Corinthians who heard [Paul’s message] were believing and being baptized. One night the Lord said to Paul in a vision, “Do not be afraid anymore, but go on speaking and do not be silent; 10 for I am with you, and no one will attack you in order to hurt you, because I have many people in this city.” 11 So he settled there for a year and six months, teaching them the word of God [concerning eternal salvation through faith in Christ].

12 But when [d]Gallio was proconsul of Achaia (southern Greece), the Jews made a united attack on Paul and brought him before [e]the judgment seat, 13 declaring, “This man is persuading people to worship God in violation of the law [of Moses].” 14 But when Paul was about to reply, Gallio said to the Jews, “If it were a matter of some misdemeanor or serious crime, O Jews, I would have reason to put up with you; 15 but since it is merely a question [of doctrine within your religion] about words and names and your own law, see to it yourselves; I am [f]unwilling to judge these matters.” 16 And he drove them away from the judgment seat. 17 Then the Greeks all seized [g]Sosthenes, the leader of the synagogue, and began beating him right in front of the judgment seat; but Gallio paid no attention to any of this.

18 Paul stayed for a while longer, and then told the [h]brothers and sisters goodbye and sailed for Syria; and he was accompanied by Priscilla and Aquila. At Cenchrea [the southeastern port of Corinth] he had his hair cut, because he was keeping a [Nazirite] vow [of abstention]. 19 Then they arrived in Ephesus, and he left the others there; but he entered the synagogue and reasoned and debated with the Jews. 20 When they asked him to stay for a longer time, he refused; 21 but after telling them goodbye and saying, “I will return again if God is willing,” he set sail from Ephesus.

22 When he had landed at Caesarea, he went up and [i]greeted the church [at Jerusalem], and then went down to Antioch.

Paul’s Third Missionary Journey

23 After spending some time there, he left and traveled through the territory of Galatia and Phrygia, strengthening and encouraging all the disciples.

24 Now a Jew named Apollos, a native of Alexandria, came to Ephesus. He was an eloquent and cultured man, and well versed in the [Hebrew] Scriptures. 25 This man had been instructed in the way of the Lord, and being spiritually impassioned, he was speaking and teaching accurately the things about Jesus, though he knew only the baptism of John; 26 and he began to speak boldly and fearlessly in the synagogue. But when Priscilla and Aquila heard him, they took him aside and explained more accurately to him the way of God [and the full story of the life of Christ]. 27 And when Apollos wanted to go across to Achaia (southern Greece), the brothers encouraged him and wrote to the disciples, [urging them] to welcome him gladly. When he arrived, he was a great help to those who, through grace, had believed and had followed Jesus as Lord and Savior, 28 for he powerfully refuted the Jews in public discussions, proving by the Scriptures that Jesus is the Christ (the Messiah, the Anointed).

Notas al pie

  1. Acts 18:2 This action may have been prompted by conflicts within the Jewish community caused by the spread of Christianity.
  2. Acts 18:6 An act symbolizing rejection.
  3. Acts 18:7 One early ms reads Titus; two early mss omit the name.
  4. Acts 18:12 Junius Gallio’s term as proconsul was brief a.d. 51-52, but is validated by an ancient inscription found at Delphi. This is important because it establishes the date of Paul’s visit to Corinth while on his second missionary journey and sets the date of his letters to the church at Thessalonica.
  5. Acts 18:12 The proconsul tried cases from a large, raised stone platform situated in front of his official residence.
  6. Acts 18:15 Gallio, the proconsul of Achaia, in essence ruled Paul’s teachings to be a form of Judaism and therefore legal under Roman law.
  7. Acts 18:17 As leader of the synagogue Sosthenes would have presented the charges against Paul. Apparently something related to this made him the target of the attack. If this Sosthenes is the same man mentioned in 1 Cor 1:1, he later became a believer and follower of Christ.
  8. Acts 18:18 Lit brethren.
  9. Acts 18:22 This marks the end of Paul’s second missionary journey.

En Levende Bok

Apostlenes-gjerninge 18

Paulus i Korint

1Senere reiste Paulus fra Aten og kom til Korint. Der ble han kjent med en jøde som het Akvilas. Han var født i provinsen Pontos, men hadde nylig kommet fra Italia sammen med kona si Priskilla, etter som keiser Claudius hadde utvist alle jødene fra Roma. Paulus fant fram til Akvilas og Priskilla og bodde og arbeidet sammen med dem. De drev håndverk med lærvarer,[a] akkurat som han selv hadde erfaring fra.

Hver uke på hviledagen[b] gikk Paulus til synagogen[c] og forsøkte å overbevise både jøder og dem som ikke var jøder. Etter at Silas og Timoteus var kommet fra Makedonia, konsentrerte Paulus seg helt om å snakke til jødene og vitne om at Jesus er Messias, den lovede kongen. Da jødene sa imot ham og hånte ham, børstet Paulus symbolsk støvet av kappen sin og sa: ”Dere får selv ta ansvar for handlingene[d] deres. Jeg har gjort det jeg kunne. Fra og med nå av tenker jeg å vende meg til andre folk.”

Så forlot Paulus synagogen og gikk i stedet til et hus som var eid av en mann som het Titius Justus. Han var ikke jøde, men tilba Israels Gud. Huset hans lå vegg i vegg med synagogen. Forstanderen for synagogen het Krispus. Både han og hele familien hans begynte å tro på Herren Jesus. Mange andre i Korint som hørte Paulus, begynte også å tro og lot seg døpe.

En natt viste Herren Jesus seg for Paulus i et syn og sa: ”Vær ikke redd! Fortsett bare med å fortelle om meg. La dem ikke skremme deg til taushet. 10 Jeg er med deg. Ingen kommer til å skade deg, for det er mange som tilhører meg i denne byen.” 11 Paulus stanset ett og et halvt år i Korint og underviste om Guds budskap.

12 Da Gallio var blitt landshøvding over provinsen Akaia,[e] gikk jødene til angrep på Paulus og førte ham til landshøvdingen for å bli dømt. 13 De anklaget Paulus og sa: ”Han lokker menneskene til å dyrka Gud på en måte som er i strid med Moseloven.[f] 14 Før Paulus rakk å forsvare seg, vendte Gallio seg mot jødene og sa: ”Hør etter, dere jøder! Dersom tilfellet gjaldt noen forbrytelser eller andre onde ting som de hadde gjort, da skulle jeg gjerne hørt på dere. 15 Men skal dere bare krangle om noen ord og personer i deres interne lov, da kan dere sannelig ta hånd om dette selv. Jeg vil ikke være dommer i slike spørsmål.” 16 Så jaget han dem bort fra domstolen.

17 Da kastet folkemassen seg over Sostenes, en av forstanderne for synagogen, og mishandlet ham rett foran dommersetet. Men Gallio brydde seg ikke om oppstyret.

Paulus i Antiokia og en ny reise

18 Paulus stanset en tid i Korint etter at dette skjedde. Så tok han avskjed med de troende og seilte tilbake til Syria. Med på reisen hadde han også Priskilla og Akvilas. Paulus hadde like før dette besøkt Kenkreæ, der han i tråd med jødisk skikk hadde klippet håret sitt for å innfri et løfte til Gud.[g] 19 Da de var kommet til havn i byen Efesos, skilte Paulus lag med Priskilla og Akvilas. Han gikk til synagogen[h] for å diskutere med jødene. 20 Folket i synagogen ba ham stanse noen dager, men han svarte: 21 ”Jeg kan dessverre ikke gjøre det. Men om Gud vil, kommer jeg tilbake til dere en annen gang.”[i] Så gikk han ombord igjen og dro fra Efesos.

22 Da båten kom til byen Cæsarea, gikk Paulus i land og fortsatte opp til Jerusalem for å hilse på menigheten. Senere reiste han videre til Antiokia. 23 Da han hadde vært der en tid, vendte han tilbake til provinsene Galatia og Frygia og besøkte alle disiplene og oppmuntret og styrket dem.

Apollos blir undervist i Efesos

24 I mens hadde en jøde som het Apollos, kommet til Efesos. Han var fra Alexandria og en svært god taler som kjente godt til Skriften[j]. 25 Apollos hadde fått høre om Herren Jesu vei[k], og han talte med stor entusiasme og underviste rett og riktig om Jesus. Men han kjente bare til den dåpen som døperen Johannes underviste om. 26 Da Priskilla og Akvilas en dag fikk høre ham i synagogen[l] der han med stort mot talte til folket, ble de med ham hjem og forklarte nærmere hva det betyr å følge Guds vei.

27 Etter en tid ville Apollos seile over til provinsen Akaia, og de troende i Efesos oppmuntret ham. Han fikk med seg et brev der de ba disiplene i Akaia om å hilse ham velkommen. Da han kom dit, ble han til stor hjelp for de som Gud i sin godhet hadde latt komme til tro. 28 Etter som han var så dyktig i å tolke Skriften, kunne han med stor kraft sette jødene til veggs i diskusjonene og bevise at Jesus virkelig er Messias, den lovede kongen.

Notas al pie

  1. 18:3 På gresk: De var teltmakere. Ordet hadde fått en videre betydning.
  2. 18:4 I grunnteksten: Sabbaten. Jødene sin hviledag er den sjuende dagen i deres uke, altså lørdagen.
  3. 18:4 Synagogen er jødenes bygg for gudstjenester eller den menighet som møtes der.
  4. 18:6 På gresk: ”Deres blod må komme over deres egne hoder”.
  5. 18:12 Gallio var landshøvding i den romerske provinsen Akaia i nåværende Hellas år 51-53.
  6. 18:13 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok.
  7. 18:18 Løftet var sannsynligvis et nasirløfte. Se Fjerde Mosebok 6.
  8. 18:19 Synagogen er jødenes bygg for gudstjenester eller den menighet som møtes der.
  9. 18:21 I følge en del håndskrifter: ”Jeg må absolutt rekke fram i tide til høytiden i Jerusalem. Men om Gud vil…”.
  10. 18:24 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
  11. 18:25 Troen på Jesus ble ofte kalt ”veien”, eller ”den sanne veien”.
  12. 18:26 Synagogen er jødenes bygg for gudstjenester eller den menighet som møtes der.