Okristoni Su
1Kae wo nkurɔfo na wɔmmrɛ wɔn ho ase nhyɛ ahemfo ne wɔn a tumi hyɛ wɔn nsa no ase, wɔnyɛ osetie, wonsiesie wɔn ho mma adwuma pa biara, 2na wɔnnka asɛmmɔne mmfa obi ho na mmom, wonnwo brɛoo, na daa wonni obiara ni.
3Kan no, na yɛn ankasa yɛyɛ nkwaseafo, asoɔdenfo, ne abɔnefo. Na yɛyɛ akɔnnɔ ne anigye ahorow nkoa. Yɛsɛee yɛn abrabɔ wɔ bɔne ne anibere ho. Afoforo tan yɛn maa yɛn nso yɛtan wɔn. 4Nanso bere a yɛn Agyenkwa Onyankopɔn ayamye ne ne dɔ daa adi no, 5ogyee yɛn nkwa. Ɛnyɛ nnwuma pa bi a yɛayɛ nti, na mmom ɔnam nʼahummɔbɔ so ahohoro yɛn ho, agye yɛn nkwa ama Honhom Kronkron no awo yɛn foforo ama yɛn nkwa foforo. 6Onyankopɔn nam Yesu Kristo a ɔyɛ yɛn Agyenkwa no so ahwie Honhom Kronkron no agu yɛn so, 7sɛnea ɛbɛyɛ a nʼadom nti, yɛbɛyɛ daa nkwa no anidaso ho adedifo. 8Eyi yɛ nokwasɛm. Mepɛ sɛ wuti saa asɛm yi mu yiye na ama wɔn a wogye Onyankopɔn di no ahu sɛ, ɛsɛ sɛ wɔde wɔn bere di dwuma pa. Eyinom nyinaa ye na so wɔ mfaso ma nnipa.
9Nanso munnnye nkwasea akyinnye. Saa ara nso na monnto ana, nkasakasa, nham wɔ mmara ho; so nni mfaso biara. 10Bɔ obi a ɔde mpaapaemu ba no kɔkɔ nea edi kan ne ne nea ɛto so abien, na ɛno akyi no twe wo ho fi ne ho. 11Ɛsɛ sɛ wuhu sɛ obi a ɔte saa no asɛe, na bɔne a ɔyɛ no da adi wɔ ne ho.
12Sɛ mesoma Artema anaa Tihiko wo nkyɛn a, bɔ mmɔden bra me nkyɛn wɔ Nikopoli, na hɔ na mabɔ me tirim sɛ mɛtena awɔwbere no. 13Bɔ mmɔden gya mmaranimfo Sena ne Apolo kwan yiye na anhia wɔn hwee.
14Ma yɛn nkurɔfo no nsua sɛnea wɔde wɔn adagyew yɛ nnwuma pa de boa. Ɛnsɛ sɛ wɔtena ase kwa.
15Wɔn a wɔne me wɔ ha nyinaa kyiakyia wo.
Kyia wɔn a wɔdɔ yɛn wɔ gyidi mu ma yɛn.
Adom nka mo nyinaa.
Å gjøre det rette
1Du skal minne de troende om at de skal finne sin plass og være lydige mot makthavere og myndighetene. De må alltid være beredt til å gjøre godt mot andre. 2De må ikke forulempe noen og stelle til bråk, men være vennlige og vise hensyn mot alle.
3En gang manglet vi alle forstand, var ulydige og hadde gått oss vill. Vi var slaver under forskjellige begjær og impulser. Vi var fylt av ondskap og misunnelse. Ja, vi var motbydelige og hatet hverandre. 4-5Midt i alt dette viste Gud sin godhet og kjærlighet og frelste oss.
Det var ikke fordi vi handlet rett eller fulgte hans vilje at han frelste oss, men fordi han hadde medfølelse med oss. Gjennom sin Hellige Ånds kraft lot han oss bli født på ny, han vasket bort syndene våre og ga oss en ny start i livet. 6Ja, etter som Jesus Kristus allerede hadde frelst oss ved å ta straffen for syndene våre, lot Gud sin Hellige Ånd flomme over oss og vaske oss rene. 7Han viste oss nåde og erklærte oss skyldfri. Nå får vi arve det evige livet som er vårt håp. 8Dette budskapet om frelse er sant.
Jeg vil at du skal gi råd og undervise de troende om denne sannheten, slik at de alltid anstrenger seg for å gjøre godt mot andre. Denne undervisningen er god og nyttig for alle.
Unngå diskusjoner
9Unngå å bli dratt inn i dumme diskusjoner om slektstavler og strid og trette om den jødiske loven. Disse diskusjonene er skadelige og leder ingen steds hen. 10Den som splitter menigheten med falsk undervisning, skal bli advart først en gang, eller to om det trengs. Dersom han ikke hører etter, skal du nekte å ha noe med ham å gjøre. 11Du vet da at han har forlatt sannheten om Jesus, og er en synder som allerede har dømt seg selv.
Sluttord og hilsen
12Jeg planlegger å send enten Artemas eller Tykikus til deg. Så snart en av dem har kommet, vil jeg at du forsøker å møte meg i Nikopolis, for jeg har tenkt å stanse over vinteren der. 13Pass på at den lovkyndige Zenas og Apollos får alt de trenger for reisen sin. De må ikke mangle noe i utrustningen for sin reise. 14De troende må jevnt og trutt lære seg å gjøre godt mot andre når de ser at det er behov for det. Dersom troen ikke blitt omsatt til praktisk handling, er den verdiløs.
15Alle som er her hos meg, hilser til dere.
Hils alle våre troende venner fra oss.
Med ønske om at Guds godhet og kjærlighet må være med dere alle.
