Mpaebɔ Ho Bɛ
1Da bi, Yesu nam mmebu so kyerɛɛ nʼasuafo no hia a ehia sɛ wɔbɔ mpae daa a wɔmpa abaw. 2Yesu kae se, “Otemmufo bi tenaa kurow bi mu a na onsuro Onyankopɔn, mfɛre onipa biara. 3Na ɔbea kunafo bi te saa kurow no mu a ɔne obi wɔ asɛm. Daa na saa okunafo yi kɔ otemmufo no nkyɛn kɔsrɛ no se onni nʼasɛm no mma no.
4“Mfiase no, otemmufo no ammua no. Nanso akyiri no ɔkae se, ‘Ɛwɔ mu sɛ minsuro Onyankopɔn, mfɛre onipa biara de, 5nanso esiane sɛ daa ɔbea yi haw me nti, mɛhwɛ adi asɛm no yiye ama no sɛnea ɛbɛyɛ a ɔremmɛhaw me bio!’ ”
6Awurade toaa so se, “Moate asɛm a otemmufo yi a ɔnteɛ no kae. 7Munnnye nni sɛ Onyankopɔn bedi ama ne mma a daa wosu frɛ no awia ne anadwo no? Anaa ɔbɛtwentwɛn ne nan ase anaa? 8Merema moate ase sɛ ɔbɛyɛ wɔn apɛde ama wɔn ntɛm. Sɛ Onipa Ba no san ba a, nnipa dodow ahe na obehu sɛ wɔwɔ ne mu gyidi?”
Farisini Ne Towgyeni
9Yesu san buu bɛ bi faa nnipa a wobu wɔn ho sɛ atreneefo na ɛno nti wobu afoforo animtiaa no ho se, 10“Da bi nnipa baanu bi kɔɔ asɔredan mu kɔbɔɔ mpae. Na wɔn mu baako yɛ Farisini a obu ne ho, na ɔbaako no nso yɛ towgyeni. 11Farisini yi kogyinaa faako a obiara behu no bɔɔ mpae se, ‘Onyankopɔn, meda wo ase sɛ mente sɛ nnipa a wɔaka no; apoobɔfo nkontompofo, aguamammɔfo ne saa towgyeni a ogyina hɔ yi. 12Nnaawɔtwe biara midi mmuada mprenu na nea minya biara nso, miyi mu nkyemu du mu baako de ma.’
13“Saa bere no na towgyeni no gyina akyiri baabi a ɔmpɛ sɛ ɔma nʼani so kyerɛ ɔsoro. Ɔde ne nsa guu ne bo bɔɔ mpae se, ‘Onyankopɔn, hu me ɔdebɔneyɛni mmɔbɔ!’
14“Mereka akyerɛ mo se, nea towgyeni no yɛe no sɔɔ Onyankopɔn ani sen nea Farisini no yɛe no. Obiara a ɔma ne ho so no, wɔbɛbrɛ no ase, na nea ɔbrɛ ne ho ase no, wɔbɛma no so.”
Yesu Hyira Mmofra Nketewa
15Da bi, awofo bi de wɔn mma nketewa brɛɛ Yesu se ɔmfa ne nsa nka wɔn nhyira wɔn. Asuafo no huu awofo no, wɔkaa wɔn anim. 16Yesu frɛɛ mmofra no awofo no baa ne nkyɛn na ɔka kyerɛɛ nʼasuafo no se, “Momma mmofra nketewa no mmra me nkyɛn na munnsiw wɔn kwan, na eyinom sɛɛ na Onyankopɔn ahenni no yɛ wɔn dea. 17Mereka akyerɛ mo se obiara a ɔrennye Onyankopɔn Ahenni no sɛ abofra no, ɔrentumi nhyɛn mu.”
Adefo Ne Ɔsoro Ahenni
18Da bi, Yudani sikani bi bisaa Yesu se, “Kyerɛkyerɛfo pa, dɛn na menyɛ na manya nkwa a enni awiei?”
19Yesu buaa no se, “Adɛn nti na wofrɛ me onipa pa? Obiara nyɛ papa gye ɔbaako; ɔne Onyankopɔn. 20Wunim Mose mmara no: ‘Mmɔ aguaman! Nni awu! Mmɔ korɔn! Nni adansekurum! Di wʼagya ne wo na ni!’ ”
21Osikani yi ka kyerɛɛ Yesu se, “Madi saa mmara yi nyinaa so fi me mmofraase.”
22Yesu tee nea osikani no kae no, ɔka kyerɛɛ no se, “Ade baako pɛ na aka wo a ɛsɛ sɛ woyɛ. Kɔ na kɔtɔn wʼahode nyinaa na kyɛ sika no ma ahiafo na wubenya agyapade wɔ Onyankopɔn Ahenni no mu, na afei bra bedi mʼakyi.”
23Osikani yi tee saa asɛm yi no, anyɛ no dɛ koraa efisɛ na ɔwɔ ahode pii. 24Yesu huu sɛ ne werɛ ahow no, ɔkae se, “Ɛyɛ den ma ahonyafo sɛ wɔbɛkɔ Onyankopɔn ahenni no mu! 25Mereka akyerɛ mo se, ɛyɛ mmerɛw sɛ yoma bewura pane aniwa mu sen sɛ ɔdefo bɛkɔ Onyankopɔn ahenni no mu.”
26Na wɔn a wɔtee nea Yesu kae no bisae se, “Ɛno de, na hena na wobegye no nkwa?”
27Yesu buae se, “Onipa fam de, ɛyɛ den, na Onyankopɔn fam de, biribiara betumi aba mu.”
28Petro ka kyerɛɛ Yesu se, “Yagyaw nea yɛwɔ nyinaa hɔ abedi wʼakyi.”
29Yesu buaa Petro se, “Merema mo ate ase sɛ, obiara nni hɔ a, esiane Onyankopɔn ahenni no nti, wagyaw ne fi anaa ne nuanom anaa nʼawofo anaa ne mma 30na ɔrennya mma ɛmmoro nea wahwere no so saa bere yi mu, na daakye nso, ɔrennya nkwa a enni awiei.”
Yesu Hyɛ Ne Wu Ho Nkɔm A Ɛto So Abiɛsa
31Yesu frɛɛ asuafo dumien no gyinaa nkyɛn baabi ka kyerɛɛ wɔn se, “Yɛrekɔ Yerusalem, na biribiara a adiyifo no aka afa Onipa Ba no ho no bɛba mu. 32Wobeyi no ama amanamanmufo ama wɔadi ne ho fɛw, na wɔabɔ no adapaa, ate ntasu agu ne so, 33aka no mpire, akum no na ne nnansa so no, wasɔre.”
34Asuafo no ante nea Yesu kaa no biara ase, efisɛ na asɛm no boro wɔn adwene so.
Onifuraefo Bi Ayaresa
35Yesu ne nʼasuafo no rebɛn Yeriko no, wohuu onifuraefo bi a ɔte kwankyɛn resrɛsrɛ ade. 36Onifuraefo no tee sɛ nkurɔfokuw bi retwa mu no, obisaa asɛm a asi. 37Wɔka kyerɛɛ no se, “Yesu Nasareni no na ɔretwam!”
38Ɔtee saa no, ɔteɛteɛɛ mu se, “Yesu, Dawid Ba, hu me mmɔbɔ!”
39Wɔn a wodi anim no teɛteɛɛ no se ommua nʼano, nanso wantie, na ɔkɔɔ so teɛteɛɛ mu denneennen se, “Yesu, Dawid Ba, hu me mmɔbɔ!”
40Yesu duu faako a onifuraefo no te no, ɔma wɔde no brɛɛ no. Wɔde no duu Yesu nkyɛn no, obisaa no se, 41“Dɛn na wopɛ sɛ meyɛ ma wo?”
Onifuraefo no buae se, “Awurade, ma minhu ade.”
42Yesu ka kyerɛɛ no se, “Hu ade, wo gyidi ama wo ho ayɛ wo den.” 43Amono mu hɔ ara, onifuraefo yi huu ade, na odii Yesu akyi yii Onyankopɔn ayɛ. Na wɔn a wohuu ayaresa no nyinaa nso yii Onyankopɔn ayɛ.
Bildet om enken og dommeren
1En gang, da Jesus ville vise disiplene hvor viktig det alltid er å be og ikke gi opp, fortalte han dette bildet for dem:
2”I en by var det en dommer, en ond mann som ikke viste respekt verken for Gud eller mennesker. 3I samme byen var det også en enke som titt og ofte kom til ham og sa: ’Hjelp meg til å få det jeg skal ha av min motpart.’ 4-5I lang tid brydde ikke dommeren seg om henne, men til slutt begynte hun å gå ham på nervene. Da sa han til seg selv: ’Visst nok bruker jeg ikke å vise respekt verken for Gud eller mennesker, men denne kvinnen gjør meg helt forstyrret. Det er best jeg ser til at hun får det hun har rett på. Jeg er trøtt på stadige maset hennes!’ ”
6Så sa Herren Jesus: ”Når til og med en så ond og urettferdig mann som denne dommerne kan gi seg, 7tror dere ikke da at Gud mye mer vil gi retten til dem som tilhører ham, når de ber dag og natt? 8Jo, jeg forsikrer dere at han ikke vil la dem vente. Men spørsmålet er: Kommer jeg, Menneskesønnen18:8 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14., til å finne noen som tror, den dagen jeg kommer igjen?”
Bildet om fariseeren og tolleren
9En annen gang vendte Jesus seg til noen som skrøt av at de alltid fulgte Guds vilje og som så ned på andre folk. Jesus fortalte et bilde for dem, og sa:
10”To menn gikk til templet for å be. En av dem var fariseer18:10 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene. De var svært nøye med å følge hele Moseloven og hadde for øvrig lagt til egne regler og forskrifter., den andre var toller18:10 Tollerne var jøder som arbeide med å kreve inn skatt til romerne, og de var foraktet av alle.. 11Fariseeren sto for seg selv og ba: ’Takk Gud for at jeg ikke er en synder som alle andre, og spesielt ikke som tolleren der borte! Jeg bedrar ikke noen, jeg stjeler ikke fra andre, jeg er ikke utro i ekteskapet mitt, 12jeg faster to ganger i uken, og jeg gir en tiendedel18:12 I følge Moseloven skulle de gi en tiendedel av sin avling og sin buskap til templet. Se Tredje Mosebok 27:30-32 og Femte Mosebok 14:22. til Gud av alt jeg tjener.’
13Men tolleren sto på lang avstand og våget ikke en gang å løfte blikket mot himmelen, men slo hendene for brystet i fortvilelse og ropte: ’Gud, tilgi meg, jeg er en synder!’ 14Jeg sier dere,” fortsatte Jesus, ”at det var han, og ikke fariseeren, som gikk hjem skyldfri innfor Gud! For den som opphøyer seg selv, skal bli ydmyket, men den som ydmyker seg selv, skal bli opphøyet.”
Jesus ber for barna
15Noen foreldre kom bort til Jesus med sine små barn for at han skulle røre ved dem og be for dem. Men disiplene fikk se det og jaget dem bort.
16Da kalte Jesus til seg barna og sa til disiplene: ”Ikke jag dem bort. La barna komme til meg, for alle som vil tilhøre Guds eget folk, må bli som dem.18:16 På gresk: Guds rike tilhører slike som dem. 17Ja, jeg forsikrer dere at den som ikke blir som et lite barn, kommer slett ikke til å få tilhøre Guds eget folk.”
Jesus snakker med en rik mann
18En betydningsfull mann, medlem i jødenes råd, spurte Jesus: ”Gode mester, hva skal jeg gjøre for å få evig liv?”
19”Hvorfor kaller du meg god?” spurte Jesus. ”Det finnes bare en som er god, og det er Gud. 20Og budene hans kan du allerede: ’Du skal ikke være utro i ekteskapet. Du skal ikke drepe. Du skal ikke stjele. Du skal ikke lyve eller vitne falskt. Vis respekt for foreldrene dine.18:20 Se Andre Mosebok 20:12-16 og Femte Mosebok 5:16-20.’ ”
21Mannen svarte: ”Alle disse budene har jeg holdt helt siden jeg var ung.”
22Da sa Jesus til ham: ”Det er bare en ting til du må gjøre: Selge alt du eier og gi pengene til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom etterpå og følg meg.”
23Da mannen hørte dette, gikk han bedrøvet bort, for han var svært rik.
24Jesus fulgte ham med øynene da han gikk og sa til disiplene: ”Hvor vanskelig er det ikke for den som har mye penger, å få tilhøre Guds eget folk!18:24 På gresk: komme inn i Guds rike. Selv i v.25. 25Det er lettere for en kamel å komme seg gjennom et nåløye enn for en som er rik, til å underordne seg Gud, slik at han får tilhøre Guds eget folk.”
26De som hørte dette, utbrøt: ”Hvem i all verden kan da bli frelst?”
27Jesus svarte: ”Ingen, menneskelig sett. Men for Gud er alle ting mulig!”
28Da sa Peter: ”Vi har forlatt alt det vi eide, for å følge deg.”
29”Ja”, svarte Jesus, ”og jeg forsikrer dere at hver og en som forlater hus, kone eller mann, søsken, foreldre og barn for å få tilhøre Guds eget folk,18:29 På gresk: for Guds rikes skyld. 30han skal få mangedobbelt igjen allerede her i tiden, og evig liv i den kommende verden.”
Jesus forutsier for tredje gangen at han skal dø
31Jesus samlet sine disipler omkring seg og sa: ”Vi er nå på vei til Jerusalem, og der skal alt det som Gud har latt profetene18:31 Profetenes budskap finnes skrevet ned i Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. skrive om meg, Menneskesønnen18:31 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14., bli til virkelighet. 32Jeg vil bli forrådt og utlevert til de romerske myndighetene18:32 På gresk: hedningene. Det var jødenes måter å beskrive fremmed folk på. og kommer til å bli hånet og mishandlet. De vil spytte på meg, 33piske meg og til slutt drepe meg. På den tredje18:33 I det greske språket, og på mange andre språk, regner de den dagen noe skjer, som dag nummer en. Jesus døde på en fredag og sto opp på søndagen. dagen skal jeg igjen stå opp fra de døde.”
34Men disiplene fattet ingenting. Den reelle betydningen i det Jesus forutsa, var skjult for dem. Derfor skjønte de ingenting.
Jesus helbreder en blind tigger ved Jeriko
35-36På veien mot Jerusalem nærmet Jesus seg byen Jeriko sammen med mye folk. Det satt en blind mann ved veien og tigget. Mannen hørte folket komme forbi og spurte nysgjerrig om hva som sto på. 37Da han fikk høre at det var Jesus fra Nasaret som kom, 38begynte han å rope: ”Jesus, du som skal arve kong Davids trone,18:38 På gresk: Davids sønn. Dette var en tittel som jødene ga Messias, den lovede kongen. ha medfølelse med meg!”
39Folket som gikk foran Jesus, forsøkte å få ham til tie stille, men han ropte bare enda høyere: ”Du som skal arve kong Davids trone, ha medfølelse med meg!”
40Jesus hørte dette og stanset. Han sa til folket at de skulle lede mannen fram til ham. Og han spurte ham: 41”Hva vil du at jeg skal gjøre for deg?”
”Herre”, ba mannen, ”jeg vil så gjerne se igjen!”
42Da sa Jesus til ham: ”Du skal se igjen! Din tro har helbredet deg.” 43Og straks kunne mannen se! Så fulgte han etter Jesus og hyllet Gud, og alle som så det, æret Gud.
