New International Version

Philippians 2

Imitating Christ’s Humility

1Therefore if you have any encouragement from being united with Christ, if any comfort from his love, if any common sharing in the Spirit, if any tenderness and compassion, then make my joy complete by being like-minded, having the same love, being one in spirit and of one mind. Do nothing out of selfish ambition or vain conceit. Rather, in humility value others above yourselves, not looking to your own interests but each of you to the interests of the others.

In your relationships with one another, have the same mindset as Christ Jesus:

Who, being in very nature[a] God,
    did not consider equality with God something to be used to his own advantage;
rather, he made himself nothing
    by taking the very nature[b] of a servant,
    being made in human likeness.
And being found in appearance as a man,
    he humbled himself
    by becoming obedient to death—
        even death on a cross!

Therefore God exalted him to the highest place
    and gave him the name that is above every name,
10 that at the name of Jesus every knee should bow,
    in heaven and on earth and under the earth,
11 and every tongue acknowledge that Jesus Christ is Lord,
    to the glory of God the Father.

Do Everything Without Grumbling

12 Therefore, my dear friends, as you have always obeyed—not only in my presence, but now much more in my absence—continue to work out your salvation with fear and trembling, 13 for it is God who works in you to will and to act in order to fulfill his good purpose.

14 Do everything without grumbling or arguing, 15 so that you may become blameless and pure, “children of God without fault in a warped and crooked generation.”[c] Then you will shine among them like stars in the sky 16 as you hold firmly to the word of life. And then I will be able to boast on the day of Christ that I did not run or labor in vain. 17 But even if I am being poured out like a drink offering on the sacrifice and service coming from your faith, I am glad and rejoice with all of you. 18 So you too should be glad and rejoice with me.

Timothy and Epaphroditus

19 I hope in the Lord Jesus to send Timothy to you soon, that I also may be cheered when I receive news about you. 20 I have no one else like him, who will show genuine concern for your welfare. 21 For everyone looks out for their own interests, not those of Jesus Christ. 22 But you know that Timothy has proved himself, because as a son with his father he has served with me in the work of the gospel. 23 I hope, therefore, to send him as soon as I see how things go with me. 24 And I am confident in the Lord that I myself will come soon.

25 But I think it is necessary to send back to you Epaphroditus, my brother, co-worker and fellow soldier, who is also your messenger, whom you sent to take care of my needs. 26 For he longs for all of you and is distressed because you heard he was ill. 27 Indeed he was ill, and almost died. But God had mercy on him, and not on him only but also on me, to spare me sorrow upon sorrow. 28 Therefore I am all the more eager to send him, so that when you see him again you may be glad and I may have less anxiety. 29 So then, welcome him in the Lord with great joy, and honor people like him, 30 because he almost died for the work of Christ. He risked his life to make up for the help you yourselves could not give me.

  1. Philippians 2:6 Or in the form of
  2. Philippians 2:7 Or the form
  3. Philippians 2:15 Deut. 32:5

En Levende Bok

There is no audio yet for this translation.

Filippenserne 2

LÆR AV KRISTUS

1Finnes det kristne som oppmuntrer hverandre? Elsker dere meg nok til at dere ønsker å hjelpe meg? Betyr det noe at vi er brødre i Herren og deler den samme Ånd? Er dere varmhjertet og vennligsinnet? Dere ville gjøre meg lykkelig hvis dere virkelig elsket hverandre og av hjertet stod sammen i ett sinn og ett ønske.

Ikke vær selviske. Lev ikke for å gjøre inntrykk på andre. Vær ydmyke og ha høyere tanker om andre enn om dere selv. Tenk ikke bare på egne saker, men vær interessert i det andre driver med også.

Vis samme sinnelag som Jesus Kristus. Enda han var Gud holdt han ikke på sine rettigheter. Han gav avkall på sin herlighet, og tok på seg slavens kår og ble menneske. Og han fornedret seg selv enda mer. Han gikk så langt som til å dø en forbryters død på et kors.

Likevel var det på grunn av dette at Gud reiste han opp og gav ham et navn som er over alle andre navn. 10 I Jesu navn skal hvert kne bøye seg, i himmelen og på jorden og under jorden, 11 og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære.

12 Kjære venner, da jeg var hos dere, var dere alltid så ivrige etter å følge mine instrukser, og nå mens jeg er borte må dere være enda ivrigere etter å gjøre det gode. Dere må lyde Gud i ærefrykt og vike tilbake for alt som kan støte ham. 13 For Gud virker i dere og hjelper dere til å lyde ham og til å gjøre det han ønsker. Han skal styrke viljen deres.

14 I alt dere gjør må dere unngå klage og misnøye. 15 Ingen skal kunne si et ord imot dere. Dere skal leve et rent, uklanderlig liv, som Guds barn i en mørk verden full av mennesker som går snikveier og er påståelige. Dere skal skinne som lys i denne verden 16 og forkynne livets ord for dem.

Når Kristus vender tilbake, skal jeg glede meg over at mitt arbeid iblant dere lyktes så vel. 17 Og om jeg nå selv skal ofres i min hellige tjeneste – jeg bærer jo deres tro fram som et offer – så vil jeg likevel være glad, og jeg vil dele min glede med hver eneste en av dere. 18 Dere skulle også være lykkelige for dette og glede dere med meg om jeg skulle dø for dere.

PAULUS LENGTER ETTER VENNENE SINE

19 Hvis Herren vil, sender jeg snart Timoteus til dere. Når han kommer tilbake, kan han oppmuntre meg med å fortelle alt om dere og hvordan dere har det. 20 Det er ingen som har større omsorg for dere enn Timoteus. 21 Alle andre synes å være opptatt med sine egne planer og ikke dem som hører Jesus Kristus til. 22 Men dere kjenner til hvor trofast Timoteus er. Han har vært som en ekte sønn for meg og hjulpet meg med å forkynne evangeliet. 23 Jeg håper å sende ham til dere så snart jeg finner ut hva som skal skje med meg her. 24 Og jeg har den tro til Herren at jeg snart skal få komme til dere selv.

25 I mellomtiden har jeg lurt på om jeg burde sende Epafroditus tilbake til dere. Dere sendte ham for at han skulle være til hjelp for meg. Han og jeg har da også vært virkelige brødre. Vi har arbeidet og kjempet side ved side. 26 Nå sender jeg ham hjem igjen. Han har lengtet etter dere alle, og han har vært ute av seg fordi dere fikk høre at han var syk. 27 Det var han da også. Han var døden nær. Men Gud viste ham nåde, – og meg også. Han tillot ikke at jeg skulle ha denne sorgen på toppen av alt det andre.

28 Jeg er derfor ekstra ivrig etter å sende ham tilbake til dere igjen, for jeg vet hvor takknemlige dere vil bli for å se ham. Det vil gjøre meg lykkelig og lette mine byrder også. 29 Ta imot ham i Herren med stor glede og vis at dere setter pris på ham. 30 Han risikerte livet sitt for Kristi gjernings skyld og var døden nær da han forsøkte å gjøre det for meg som ikke dere kunne. Dere var jo så langt unna.